Nan Goldin

Nan Goldin startet med fotografering da en lærer ved Satya Community School delte ut polaroidkamera til elevene sine. Hun skrapte sammen nok penger til å kjøpe et analogt kamera og begynte å fotografere vennene sine i transemiljøet i Boston med svart-hvitt film. Bildene fra denne tiden stilte hun ut på Project, Inc., i Boston i 1973. Goldin søkte seg inn på The School of the Museum of Fine Arts i Boston, og studerte der fra 1974 til 1977.

Etter studiene flyttet Goldin til New York hvor hun raskt ble en viktig del av undergrunnsmiljøet innen musikk, film og kunst i Lower East Side, kjent som nyveiv. Her viste hun frem lysbildeshow akkompagnert av musikk på lokale musikklubber og kunstgallerier.

Lysbildeserien The Ballad of Sexual Dependency som hun jobbet med fra 1980 til 1986 førte til gjennombruddet for Goldin. Bildene ser ut som snapshots og viser forelskede par, par i destruktive relasjoner, rusmiddelavhengighet, dragartister og personlige bilder fra Goldins liv. Hun fikk mulighet til å stille ut bildene samlet for første gang på Whitney-biennalen i 1985, og har senere vist serien på festivaler, museer og gallerier rundt om i verden. Verket består i dag av omtrent 900 fotografier og varer i 45 minutter. I 1985 og i 1986 ble serien vist på filmfestivalen i Edinburg og Berlin.

Goldin var selv rusmiddelavhengig i flere år, men la seg inn på en avrusningsklinikk i 1988. Hun brøt med miljøet i New York, siden mesteparten av vennene hennes var døde ved starten av 90-tallet.

I 1992 ble hun invitert til Japan av redaktørene av magasinet Déjà-Vu for å møte den japanske stjernefotografen Nobuyoshi Araki. Han er mest kjent for sin erotiske kunst av unge kvinner. Goldin og Araki innledet et samarbeid hvor de fusjonerte sine unike perspektiver på intimitet, seksualitet, skjønnhet og identitet på ungdommer som var en del av den japanske undergrunnsmiljøet i Tokyo. I 1994 publiserte de serien Tokyo Love og ett år senere boken Tokyo Love: Spring 1994.

Goldins nyeste serie Chasing a ghost er en installasjon som ble stilt ut første gang i 2006. Den inkluderer video, historiefortelling, lysbildeshow og videopresentasjonen Sisters, Saints and Sybils. Prosjektet handler om selvmordet til søsteren Barbara og hvordan Goldin taklet sorgen gjennom bilder og historier. Arbeidene hennes har beveget seg mer og mer mot det cinematografiske og blir ofte karakterisert som private bilder vist i offentlig rom.

I 2017 avslørte Goldin at hun var avhengig av legemiddelet OxyContin etter en skade i håndleddet. Hun etablerte aksjonsgruppen P.A.I.N, Prescription Addiction Intervention Now, for å stoppe museer og gallerier i å ta i mot donasjoner fra familien Sackler som eier legemiddelprodusenten bak OxyContin. Goldin har deltatt i flere demonstrasjoner foran store kulturinstitusjoner og Tate har uttalt at de ikke lenger vil ta i mot donasjoner fra Sackler-familien.

• 1985 The Ballad of Sexual Dependency, The Whitney Biennale, New York
• 1996 I'll be Your Mirror, Whitney Museum of American Art, New York
• 2001 Le Feu Follet, Centre Georges Pompidou, Paris
• 2009 Sisters, Saints & Sybils, La Chapelle de la Salpêtrière, Paris
• 2011 Scopophilia, Louvre, Paris
• 2017 Weekend Plans, Irish Museum of Modern Art, Dublin

• 1986 Charles Engelhard Award, Charles Engelhard Foundation
• 1990 The Mother Jones Documentary Photography Award, Mother Jones
• 1991 Louis Comfort Tiffany Foundation Award, Louis Comfort Tiffany Foundation
• 2007 Hasselbladstiftelsens internasjonale pris, Erna och Victor Hasselblads stiftelse
• 2018 Æresmedalje, Royal Photographic Society

• The dark room The Observer (06.01.2002)
• Art in review; Nan Goldin The New York Times (07.04.2006)
• Nan Goldin / The ballad of sexual dependency The Museum of Contemporary Art (01.05.2018)
• Artist Nan Goldin protests outside Victoria and Albert museum against their links to Sackler family Channel 4 (16.11.2019)

• fotografi
• fotokunst