I henhold til kong Christian 5s Norske lov (2-13-1 og 2-17-24) hadde geistlige embetsmenns enker eller arvinger rett til andel av embetsinntektene i et nærmere fastsatt tidsrom etter prestens eller biskopens død, normalt ett år. Denne tiden kaltes Nådens år. Også for verdslige embetsmenn kunne regelen anvendes, men det var helst unntakelsesvis. Da prester senere fikk pensjonsordninger falt regelen ut. Bestemmelsene om Nådens år ble opphevet ved lov av 17. juni 1869.