Muhammad Shukri, marokkansk forfatter, barn til en fattig berberfamilie fra Rif-fjellene, som senere måtte flytte til Tanger, deretter Tetouan.

Shukrī ble berømt for sin selvbiografi der han på en usminkede og for mange sjokkerende måte beskriver de elendige forholdene han vokste opp i: en voldelig far, sult, kriminalitet og prostitusjon, den daglige kampen for å overleve. Selvbiografien kom først på engelsk i en versjon laget av Paul Bowles etter Shukrīs muntlige fortelling (For Bread Alone, 1973). Den ble oversatt til fransk av Tahar Ben Jelloun (Le pain nu, 1980). På arabisk kom den ikke før 1982 (al-Khubz al-ḥāfī, Nakent brød, 1982; norsk overs. Tørt brød, 2007).

Publikasjonen ved det libanesiske forlaget Dār al-Saqi/Saqi Books (Beirut/London) som spredde boken i den arabiske verden, skapte en stor skandale som medførte at den ble forbudt i en rekke arabiske land. Shukrī fortsatte å fortelle sitt liv i to andre selvbiografiske bind: Zaman al-akhṭāʾ (Feilenes tid, 1992) og Wujūh (Ansikter, 2000). Forfatteren skrev også romaner, noveller og teaterstykker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.