Muhammad Shukri var en marokkansk forfatter.
Som barn vokste han opp i en fattig berberfamilie fra Rif-fjellene som senere måtte flytte til Tanger, deretter Tetouan.
Shukrī ble berømt for sin selvbiografi der han på en usminkede og for mange sjokkerende måte beskriver de elendige forholdene han vokste opp i, med en voldelig far, sult, kriminalitet og prostitusjon, den daglige kampen for å overleve. Selvbiografien kom først på engelsk i en versjon laget av Paul Bowles etter Shukrīs muntlige fortelling (For Bread Alone, 1973). Den ble oversatt til fransk av Tahar Ben Jelloun (Le pain nu, 1980). På arabisk kom den ikke før i 1982 (al-Khubz al-ḥāfī, Nakent brød, 1982; norsk oversettelse: Tørt brød,2007).
Publikasjonen ved det libanesiske forlaget Dār al-Sāqā/Saqi Books (Beirut/London), som spredde boken i den arabiske verden, skapte en stor skandale som medførte at den ble forbudt i en rekke arabiske land. Shukrī fortsatte å fortelle sitt liv i to andre selvbiografiske bind: Zaman al-akhṭāʾ (Feilenes tid, 1992) og Wujūh (Ansikter, 2000). Shukri skrev også romaner, noveller og teaterstykker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.