Mortimer

Mortimer var en engelsk adelsslekt som stammer fra Roger sieur de Mortemer-sur-Eaulene (nevnt 1054). Hans sønn Ralph (død 1104) deltok i erobringen av England i 1066 (slaget ved Hastings) og ble forlenet med landområder i grenseområdene mot Wales, blant annet slektens hovedsete Wigmore Castle. Familien utvidet senere sine besittelser i Wales og Irland, og familiens overhode bar i årene 1328–1425 tittelen earl of March.

Roger de Mortimer (ca. 1287–1330), den 1. earl of March, var en av lederne av opprøret mot kong Edvard 2 og elskeren til dronning Isabella. Etter drapet på kongen i 1327 var Roger de Mortimer Englands virkelige hersker, men ble henrettet av Edvard 3, og godsene ble inndratt under kronen. Roger de Mortimers sønnesønn Roger (død 1360), 2. earl of March, fikk tilbake titler og godser. Hans sønn Edmund Mortimer (død 1381), den 3. earl, var gift med Edvard 3s sønnedatter Philippa av Clarence, og fikk med henne tittelen earl of Ulster. Deres sønnesønn Edmund Mortimer (død 1425), den 5. earl, ble av mange stormenn betraktet som den legitime arving til den engelske tronen. Han døde uten barn, og hans godser og titler gikk i arv til nevøen Richard, earl of Cambridge, som fra 1426 førte tittelen duke of York. Hans sønn Edward (1422–1483) ble engelsk konge i 1461 som Edvard 4.