Cambridge er betegnelse på flere engelske adelstitler som opp gjennom historien har vært båret av en rekke medlemmer av det britiske kongehuset.

Faktaboks

Uttale
kˈeimbridʒ

Tittelen earl of Cambridge var tidlig i middelalderen en sekundærtittel for jarlene av Huntingdon, men ble fra 1340 en egen tittel som først ble gitt til Edvard 2s svoger, greven av Juliers. På 1400-tallet ble tittelen båret som sekundærtittel av flere hertuger av York, senest av Edvard 4 før tronbestigelsen. I perioden 1619–1651 var verdigheten som earl of Cambridge sekundærtittel for markiene av Hamilton.

Georg August, prins av Hannover, den senere kong Georg 2 av Storbritannia, ble utnevnt til marquess og duke of Cambridge i 1706, og hans sønnesønns sønn Adolphus Frederick (1774–1850), yngste sønn av Georg 3, fikk tittelen duke of Cambridge i 1801. Hans sønn George William Frederick Charles (1819–1904), den andre duke of Cambridge, ble utnevnt til feltmarskalk i 1862 og var øverstkommanderende for den britiske hæren i årene 1856–1895.

Adolphus Fredericks dattersønn Adolphus Charles, hertug av Teck (1868–1927), som også var Georg 5s svoger, fikk tittelen marquess of Cambridge i 1917 etter at han frasa seg sine tyske titler. Marquesstittelen døde ut i 1981 med hans sønn George Francis Hugh, den andre marquess.

Tittelen som duke of Cambridge ble senest gitt i 2011 til dronning Elizabeths eldste sønnesønn, prins William (født 1982), da han inngikk ekteskap med prinsesse Catherine.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg