Moores hånd er et kjent begrep innen erkjennelsesteori og spesielt diskusjonen om skeptisisme, og det betegner et sentralt premiss i den britiske filosofen George Edward Moores bevis i artikkelen "Proof of an External World" for at vi kan vite om eksistensen av noe i den ytre verden utenfor vår egen bevissthet.

Moores bevis for at vi har slik kunnskap om eksistensen av ting utenfor vår egen bevissthet går ut fra to svært enkle og fundamentale premisser. Det første premisset lyder som følger: (1) "Her er en hånd!" Det andre: (2) "Her er en annen!" Disse premissene kan man så forestille seg at ledsages av at den som fremfører argumentet vifter med hendene og viser at her er det virkelig en hånd. Moore slår i artikkelen fast at han vet begge disse tingene og at han således ved å vifte med hendene har demonstrert sine to premissers sannhet. Videre slår han fast at det følger fra disse premissene at det eksisterer minst to objekter utenfor hans egen bevisshet: nemlig den ene hånden og den andre. En hånd, i motsetning til tanken om en hånd, er jo nettopp et uttstrakt objekt som følgelig må ha sin eksistens utenfor vår bevissthet. Konklusjonen til Moore er derfor at det ekisterer ting i en verden utenfor vår bevissthet og at kunnskapen om hans egne to hender er egnet til å demonstrere denne sannheten til fulle.

Det er ofte blitt sagt at Moore i denne artikkelen gjorde et forsøk på å argumentere mot radikal epistemisk skeptisisme og at argumentet på mange måter ikke lykkes med en slik ambisjon. Men Moore vedkjente seg faktisk i artikkelen "Proof of an External World" at hans bevis ikke er egnet til å overbevise en hardbarket epistemisk skeptiker. En radikal utgave av en slik skeptiker benekter nettopp muligheten for sikker kunnskap overhodet og følgelig vil ikke en slik skeptiker kunne akseptere at Moore vet at han har hender selv om han skulle vifte med hendene aldri så mye. Ei heller vil en slik skeptiker akseptere at beviset viser at en kan vite at det eksisterer en ytre verden. Med andre ord, vil ikke en slik skeptiker kunne akseptere Moores argument med mindre Moore med dette argumentet også kan gjendrive de ulike skeptiske argumentene mot sikker kunnskap overhodet.

Siden Moore ikke kan se for seg noe ytterligere argument som kan overbevise skeptikeren om at han faktisk har en hånd, sånn rent bortsett fra å vifte videre med hendene, var han derfor nøye med å begrense ambisjonen til argumentet. I et svar til sine kritikere hevder Moore at han eksplisitt skille mellom å konkludere at det finnes en ytre verden og å konkludere at en kan vite dette for sikkert. Beviset med de to hendene var ikke ment å skulle overbevise oss om at vi kan vite for sikkert at det finnes en ytre verden. Snarere var det ment å skulle være et bevis for at det finnes en ytre verden. En annen måte å si det på er at argumentet ikke var myntet på alle og enhver: snarere var det ment for alle oss som ikke allerede har blitt radikale skeptikere og som uten skeptiske bekymringer lurer på om det finnes et bevis for at det finnes ting i den ytre verden utenfor vår bevissthet. Senere har forøvrig Moore vendt tilbake med ytterligere argumentasjon som var ment å skulle gjendrive også radikal epistemisk skeptisisme.

Les mer om Moores hånd-argument og Moores øvrige filosofi på Stanford Encyclopedia of Philosophy.

Moore, G.E., Philosophical Papers, 1959. Finn boken i bibsys.

------., Selected Writings, 1993. Finn boken i bibsys.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.