Joan Crawford, amerikansk filmskuespiller, var først danser, men spilte fra 1925 karakterbiroller. Hun hadde en bemerket rolle i storsuksessen Grand Hotel (1932), senere fulgte melodramaer som The Women (Kvinner, 1939), A Woman's Face (1941) og Mildred Pierce (En amerikansk kvinne, 1945; Oscar-pris). Etter noen år med sviktende popularitet vakte hun oppsikt med de uvanlige rollene i Nicholas Rays Johnny Guitar (1954) og i Robert Aldrichs Whatever Happened to Baby Jane? (Hva hendte med Baby Jane?, 1962), sistnevnte mot rivalen Bette Davis. Hennes siste roller var i underlødige skrekkfilmer. I adoptivdatteren Christinas biografi Mommie Dearest (1978; filmatisert 1981 med Faye Dunaway) ble Crawfords alkoholisme og tyranniske atferd i hjemmet utlevert.