Jean-Louis Guez de Balzac var en fransk forfatter som gjorde brevet til en litterær sjanger i Frankrike, og som fikk kallenavnet «le grand épistolier» (den store brevskriver). Han er kjent for å ha reformert fransk prosa.
I sine ti samlinger brev, skrevet med henblikk på offentliggjøring, tar han opp såvel personlige som sosiale og politiske spørsmål. Hans forfinede, utstuderte uttrykksform er et typisk eksempel på den «presiøse» stil, som ble dyrket i salongene, men den peker også frem mot klassisismen. Han ble kjent som et orakel i presiøsitetens viktigste salong, Markisen av Rambouillets Chambre bleue, og ble valgt inn i det franske akademi i 1634. I 1654 grunnla han veltalenhetsprisen, som ble den første prisen som det franske akademiet delte ut.
Balzac skrev dessuten essays som Le Prince (1631) og Le Socrate Chrétien (1662), og pamfletten Le Barbon (1648), der han kritiserer tidens pedanter. Han mente at en dyktig forfatter, uten å demonstrere sin lærdom, skulle få sitt publikum til å føle den.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.