Jacques Villon, fransk maler og grafiker, bror av Marcel Duchamp og Raymont Duchamp-Villon. Han kom til Paris 1894, arbeidet som humoristisk tegner i Le Chat noir, Le Courrier français og andre blader, og valgte som pseudonym sin yndlingsforfatter Villons navn.

Hans første arbeider viste innflytelse fra Edgar Degas; senere mottok han impulser fra fauvismen, men omkring 1910 kom han i kontakt med den analytiske kubisme. Han tok initiativet til gruppen Section d'Or med dens sterke interesser for matematiske proporsjoner, mål- og tallforhold i maleriet. Etter den første verdenskrig frem til 1929 arbeidet han seg mot et abstrakt maleri (Le Vol, 1922).

Koloritten var i denne perioden stort sett begrenset til grått og brunt, men kunne iblant tone ut i et kraftigere register. 1922–30 måtte han opprettholde livet som grafisk kopist, og med sin tekniske dyktighet leverte han en serie fargegrafikk over verker av mestere som Édouard Manet, Pablo Picasso og Raoul Dufy. I 1930 begynte han igjen å male, og etter en ny kort, abstrakt periode vendte han tilbake til naturstudiet, og landskapet ble hans yndlingsmotiv. Paletten var nå rikere, fargene lysere, med bruk av rosa, rødfiolett, gult og grønt. Komposisjonen var klassisk stram og enkel og preget av en sterk romvirkning som han formidlet gjennom sine krystallinsk vibrerende plan. Villon utførte også originalgrafikk samt glassmalerier i katedralen i Metz (1956–57).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.