Implikatur er innen språkvitenskap noe som er kommunisert, men som ikke er avhengig av de ordene som er brukt. En implikatur utledes gjennom slutninger.

Noen eksempler på mulige implikaturer:

  1. Person A: Hvordan går det med hunden din? Person B: Hun har sluttet å halte. (Mulig implikatur: Det går bedre med hunden)
  2. Person A: Er du ferdig med semesteroppgaven? Person B: Jeg har skrevet innledningen. (Mulig implikatur: Person B er ikke ferdig med semesteroppgaven)

Det å tolke implikaturer er et pragmatisk fenomen. Det vil si at taleren kommuniserer mer enn det som sies med rene ord.

Fagtermen implikatur ble introdusert av språkfilosofen Paul Grice, men har vært videreutviklet av ulike språkvitere i ettertid, blant annet innenfor relevansteorien.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Grice, P. H. (1967/1975). Logic and conversation. William James Lectures. Trykket på nytt i Cole, P. & Morgan, J. (1975) (Red.), Syntax and semantics 3: Speech acts (s. 41–58). Academic Press.
  • perber, D., & Wilson, D. (1986/1995). Relevance: Communication and cognition. Blackwell Publishing.
  • Sperber, D., & Wilson, D. (2004). Relevance theory. Handbook of Pragmatics (s. 607–632). Blackwell.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg