Ikke kjørende og ikke ridende – Store norske leksikon

Ikke kjørende og ikke ridende er et novelleeventyr nedtegnet av Peter Christen Asbjørnsen i Østerdalen ca. 1850. Eventyret ble første gang trykt i Juletreet i 1851, og kom med i 1871-utgaven av Norske Folkeeventyr.

Eventyret har typenummer 875 i Aarne-Thompsons eventyrtypologi. Foruten Asbjørnsens variant er eventyret bare kjent i to varianter på norsk område, en fra Telemark (nedskrevet av Rikard Berge) og en fra Trøndelag. Hos brødrene Grimm heter eventyret "Der kluge Bauerntochter". På dette bygger Carl Orffs opera Der Kluge (1942).

Handling

Ei fattigjente er blitt trolovet med en kongssønn. For at han skal ta henne til ekte, krever han at hun skal komme til han "ikke kjørende og ikke ridende, ikke gående og ikke akende, ikke sulten og ikke mett, ikke naken og ikke kledt, ikke dag og ikke natt".

Jenta spiser tre halve byggkorn, hyller seg inn i et ullnett, setter seg på en saubukk slik at bena sleper langs bakken, og rir slik til kongsgården i grålysningen. Hun blir dermed gjort til prinsesse.

Les mer i Store norske leksikon

eventyr

Eksterne lenker

Les eventyret i Norsk folkeminnesamling

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Folkediktning

Line Esborg

Førsteamanuensis i kulturhistorie, Universitetet i Oslo