Higuchi Ichiyo, en av de første kvinnelige japanske forfattere i moderne tid. Hun ble portrettert på 5000-yenseddelen i Japan i 2004.
Higuchi skrev fra miljøet i og omkring forlystelseskvarterene, og historiene dreide seg om kvinners og barns liv. Hun kombinerte en klassisk inspirert stil med et moderne blikk for sosiale forhold.
Ichiyos virkelig fornavn var Natsu, men hun tok senere kunstnernavnet. Faren, Hachizemon Higuchi, var en relativt velstående og skolert bonde fra landsbyen Nakahagiwara i provinsen Kai (i dag Yamanashi prefektur), som hadde flyttet inn til hovedstaden Edo. Familien klarte seg nokså godt der en stund, men i kjølvannet av Meiji-restaurasjonen i 1868 gikk det stadig dårligere. Ichiyo ble tatt ut av skolen da hun var elleve, men lærte klassisk poesi i en privat skole og gikk siden i lære hos forfatteren Tosui Nakarai. Storebroren hennes døde av tuberkulose da hun var femten, og faren da hun var sytten, og Ichiyo ble etter dette nødt til å forsørge familien.
Familien flyttet av økonomiske grunner til utkanten av lyststrøket Yoshiwara, og Ichiyo hentet inspirasjon til mange av sine historier fra dette miljøet. Novellen Takekurabe (Rygg mot rygg) gjorde henne kjent i det litterære miljøet i 1895, men hun døde kort tid etter i 1896 av tuberkulose, 24 år gammel.
Higuchi var trent i klassisk poesi, men det er for sine noveller hun ble kjent. Hun debuterte som forfatter med Yamizakura (Kirsebærblomster i mørket) i 1892. Hennes viktigste tekster er Takekurabe, en oppvekstsskildring fra utkanten av forlystelseskvarteret i Yoshiwara, og Nigorie (Opprørt vann) som skildrer forholdet mellom en kurtesane og hennes klient.
Livet i Yoshiwara var et yndet tema både innen billedkunsten og litteraturen, men skildret det med en realisme som var ny. Takekurabe er også en av de første oppvekstskildringer i japansk litteraturhistorie som er fortalt fra barnas perspektiv.
Stilistisk hentet Ichiyo inspirasjon fra den klassiske waka-poesien, og hennes lange, elegante setninger og flittige bruk av retoriske virkemidler som kakekotoba (spill på dobbeltbetydninger av ord) er kjennetegnende.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.