Gyda Christensen var en norsk skuespiller, instruktør og teatersjef, i tillegg til at hun var en pioner i utviklingen av en norsk ballettradisjon.
Hun debuterte i 1894 på Christiania Theater, og i 1899–1920 var hun ved Nationaltheatret. I tillegg til sin skuespillergjerning gjorde hun en betydelig innsats som danser og skaper av den første norske balletten mens hun var ved dette teateret. Det neste avsnittet av karrieren hennes falt på Centralteatret i 1920–1928, hvor hun i høyere grad fikk utfolde sine evner som skuespiller.
Fra 1928 var innsatsen hennes uløselig knyttet til Det Nye Teater, hvor hun var skuespiller, konsulent og i 1939–1945 også teatersjef. Først og fremst arbeidet hun hele tiden som instruktør. Hun har, fremfor noen annen, gitt teateret den lette og intime kammerspilltonen som er blitt dets særpreg.
Rollene hennes spente fra fremmedartede russiske kvinner, for eksempel Varvara i Høstens fioliner, over realistiske norske sceneskikkelser som Nora i Ibsens Et dukkehjem, til George Bernard Shaw-roller som Eliza i Pygmalion og tittelrollen i Candida.
Gyda Christensen var gift med ingeniøren Georg Monrad Krohn, deretter med Halfdan Christensen og til sist med C. J. Hambro. Hun var mor til Lillebil Ibsen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.