Egil Hjorth-Jenssen, født i Halden, norsk skuespiller og teatersjef. Debuterte 1914 på Stavanger Teater. I Oslo var han knyttet til de fleste teatre, bl.a. Nationaltheatret 1934–37. Hjorth-Jenssen spilte en lang rekke farse- og lystspillfigurer med humør og rutine, men han skapte også kloke og levende karakterskildringer som Gottfred i Det lykkelige skibbrudd og Stråmann i Kærlighedens komedie. 1932–39 formann i Norsk Skuespillerforbund, 1939–46 sjef ved Den Nationale Scene. Senere var han knyttet til forskjellige Oslo-scener. I 1960-årene hadde hans spill nådd et preg av stillferdig ekthet. Slik møtte man ham som Nationaltheatrets gjest i James Saunders Neste gang vil jeg synge (1968). Hjorth-Jensen vil huskes av det store publikum først og fremst for sitt frodige og varme spill som kirketjener Evensen i Fjernsynsteatrets innspilling av Den store barnedåpen (1961).

Han debuterte på film 1927 i Den glade enke i Trangvik, og spilte senere i en rekke norske filmer, oftest i karakterkomiske biroller. Særlig var han aktiv som filmskuespiller i 1960-årene, i filmer som Bussen (1961), Musikanter (1967), De ukjentes marked (1968) og Brent Jord (1969).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.