Edvard 4, var konge av England 1461–70 og 1471–83, og sønn av Rikard av York og Cecily Neville. Edvard 4 var en av York-slektens kongsemner i serien av konflikter kjent som Rosekrigene, som ble utkjempet mellom slektene Lancaster og York. Konflikten eskalerte for alvor da Edvards far gjorde krav på tronen i 1460. Rikard ble imidlertid slått av en kongetro hær i slaget ved Wakefield, hvor han selv falt. Edvard tok opp kravet etter faren, og etter en serie seire i slagene ved Northampton, Mortimer's Cross og Towton (1460-61) klarte Edvard å beseire Lancaster og ta kong Henrik 6 til fange.

I Edvards regjeringstid lå egentlige makten frem til 1470 hos Richard Neville, jarlen av Warwick. Edvard satt forøvrig ikke trygt på tronen før Lancasters endelige nederlag 1471. Perioden 1471–83 var fredelig. Han interesserte seg for handel, og unte ikke Parlamentet noen aktiv rolle, og åpnet for så vidt veien for tudorenes sterke kongemakt. Da han døde i april 1483, ble han etterfulgt av den tolv år gamle sønnen Edvard 5, med Edvards onkel Rikard av Gloucester, den senere Rikard 3, som formynder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.