Dacia Maraini

Dacia Maraini er en italiensk forfatter.

Maraini debuterte i 1963 med kortromanen La vacanza og L'età del malessere (norsk oversettelse, Den urolige alder, 1963). Sistnevnte beskriver i jeg-form en ung pikes erotiske opplevelser. Mio marito og Donne mie kom begge i 1974. I dagboksromanen Donna in guerra (1975), en oppfølging av Sibilla Aleramos feministiske klassiker En kvinne fra 1906, tar hovedpersonen et oppgjør med morsrollen ved å velge abort.

Det kommersielle gjennombruddet kom med den historiske romanen La lunga vita di Marianna Ucrìa (1990; norsk oversettelse, Marianna Ucrìas lange liv, 1993). Maraini har også utgitt dikt, noveller og ikke minst skuespill, blant disse La terza moglie di Mayer (1994, norsk oversettelse, Mayers tredje kone, 2002).

I 1999 mottok hun den prestisjefylte italienske litteraturprisen Stregaprisen for romanen Buio (1999).

Av senere verker kan nevnes den selvbiografiske La nave per Kobe (2002), om Marainis oppvekstår i Japan under den annen verdenskrig.