Carol 1, nest eldste sønn av Karl Anton, fyrste av Hohenzollern. Han hadde offisersutdanning fra den prøyssiske hæren og deltok i krigen mot Danmark i 1864. Ble i 1866 valgt til fyrste i Romania ved folkeavstemning etter at Alexandru Ioan Cuza var styrtet. Han lot Romania bli involvert i Balkan-konflikten 1876–78 for å oppnå rumensk uavhengighet. Sanksjonerte mai 1877 parlamentets vedtak om uavhengighet, og hadde kommandoen over de russisk-rumenske styrkene ved Plevna 1877. Skuffelsen over at Russland belønnet våpenfellesskapet med å ta Sør-Bessarabia tilbake fra Romania etter krigen (tilhørte Moldova/Romania før 1812 og 1856–78), bidrog til at Carol i samarbeid med enkelte politikere inngikk en hemmelig avtale med Østerrike-Ungarn (1883), Tyskland og Italia. På tross av Carols personlige orientering mot Tyskland og hans ønske om å oppfylle forpliktelsene til trippelalliansen gjennom krigsdeltakelse da første verdenskrig brøt ut i 1914, måtte han finne seg i at Romania erklærte seg nøytralt. Carol døde to måneder senere.

Carols regjeringstid var kjennetegnet av at det moderne Romania ble bygd opp med institusjoner etter vestlig mønster, samtidig som det foregikk en betydelig økonomisk utvikling.

Carol var i 1881 blitt kronet som landets første konge. Han giftet seg i 1869 med fyrstinne Elisabeth av Wied (forfatterpseudonym Carmen Sylva). Deres eneste barn, Maria, døde tre år gammel, og Carol ble etterfulgt av brorsønnen Ferdinand.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.