Albrecht von Haller

Haller var født i Bern. Han studerte medisin og vitenskap i flere land og etablerte seg i 1729 som lege i sin hjemby. Der foreleste han anatomi fra 1734 og ble bibliotekar i 1735. I 1736 ble han professor i anatomi, botanikk og kirurgi ved det nyetablerte universitetet i Göttingen. Her opprettet han et tegneakademi, et anatomisk teater, en botanisk hage, en fødselsklinikk og han var med å etablere et vitenskapsselskap, der han var president til sin død.

Ved siden av alt dette drev han en utstrakt eksperimentell virksomhet innenfor fysiologien. Disse eksperimentene var grunnlaget for hans storverk Elementa Physiologiae Corporis Humani (Menneskekroppens fysiologiske elementer) som ble utgitt i åtte bind i 1757–1766. I 1753 flyttet Haller fra Göttingen for å bli professor i Bern.

Som medisiner ble Haller særlig kjent for sine arbeider om irritabilitet.

Han utgav Bibliotheca botanica (1771–1772) og trakk opp linjene for et plantesystem.

Som dikter vant Haller ry ved Versuch schweizerischer Gedichte (1732). Die Alpen, skrevet i 1729, et lyrisk-praktisk læredikt, som ble oversatt til en rekke språk og skapte mote i litteraturen. I sine siste leveår skrev han historisk-politiske romaner. Med sine bibliografiske skrifter gav Haller uttømmende oversikter over store deler av den vitenskapelige litteratur frem til hans egen tid. Han skal ha skrevet mer enn 1300 vitenskapelige publikasjoner ved siden av sin øvrige virksomhet, blant annet tallrike offentlige verv.

• medisinsk historie