Pressekonferanse i 1999 om hvordan norske banker forberedte seg på år 2000
Det ble gjort omfattende forberedelser i IT-systemer i alle samfunnssektorer for å klare overgangen til år 2000. Her fra en pressekonferanse der Knut Kvalheim forklarte testingen som var gjennomført i norske banker for å sjekke at alle systemer fungerer i år 2000.
Pressekonferanse i 1999 om hvordan norske banker forberedte seg på år 2000
Av /NTB.

År 2000-problemet er en samlebetegnelse for problemer med datasystemer og elektroniske brikker som ikke var laget med tanke på å håndtere overgangen fra år 1999 til år 2000.

Faktaboks

Også kjent som

millenniumbuggen, Y2K bug, Y2K

Årsaken var at disse systemene kun representerte datoer ved hjelp av de to siste sifrene i årstallet for å spare lagringsplass. Dette fungerte som tenkt for 98 i 1998 og 99 i 1999, men 00 ble da tolket som 1900 i stedet for 2000. Problemet var både knyttet til hvordan enkeltapplikasjoner var utviklet, men også representasjonen i underliggende systemer slik som databaser og operativsystemer.

Bakgrunn

År 2000-problemet medførte en bekymring i fagmiljøet for at kritiske systemer ville feile i overgangen ved årtusenskiftet, spesielt de systemene som var avhengig av å sammenligne datoer i ulike hendelser eller sortere hendelser i en tidsserie. Etter hvert som medier og allmennheten ble klar over problemet spredte det seg en frykt for at stort sett alt av digitale systemer og enheter skulle feile, og at samfunnet til en viss grad ville stoppe opp. Problemet ble først identifisert og dokumentert tidlig på 1960-tallet, men for allmennheten ble det satt på agendaen et par år før årtusenskiftet.

På slutten av 1990-tallet ble det jobbet intensivt med å teste og fikse systemer. Spesielt eldre systemer utviklet i utdaterte programmeringsspråk viste seg å bli en utfordring da det var få utviklere som behersket språkene som hadde blitt brukt. Mange selskaper tjente gode penger på å leie ut konsulenter i et marked med stor etterspørsel og få ressurser. Kostnadene ved å forberede seg til årtusenskiftet var store både for myndigheter, offentlige etater og private selskaper. Mange fryktet å bli stemplet som de som ikke hadde tatt advarslene på alvor.

Konsekvenser

Ved overgangen til 1. januar 2000 var store ressurser innen IT i beredskap, men det viste seg at svært få problemer oppstod i forhold til hva man hadde fryktet. Dette skyldtes flere faktorer:

  • De fleste underliggende systemer hadde blitt oppdatert i god tid.
  • De fleste applikasjoner og tjenester hadde blitt testet og eventuelt fikset.
  • Mange systemer var ikke berørt av feilen ettersom de ikke benyttet datoer til beregninger og handlinger, kun i forbindelse med lagring og fremvisning.
  • Mange systemer arbeidet med datoer langt frem i tid, slik som bestillingssystemer, og var allerede både testet og utbedret lenge før årtusenskiftet.
  • En stor andel digitale systemer og enheter benytter ikke datoer.

Selv om de store konsekvensene uteble, var det likevel mange systemer som i ettertid måtte oppdateres for å fjerne mindre feil.

Det ble i tiden etter årtusenskiftet diskutert om utfordringene ved år 2000-problemet var overdrevet eller ikke. Mange mente at det ville vært få problemer også uten så mye forberedelser, og at det meste av ressursene som ble benyttet var unødvendig. Andre mente at grunnen til at det gikk så bra, var at man var så godt forberedt.

Løsninger

Den enkleste løsningen på problemet ble å skrive om programvarenes datasammenligning slik at alle datoer før for eksempel 50 ble tolket som 20xx, og alle etter ble tolket som 19xx. Et annet alternativ var å endre datalagringen slik at den ble firesifret, samt å konvertere alle eksisterende tosifrede datoer til 19xx.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg