Næringslivet på Palau er lite utviklet. Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger ble i 2019 beregnet til 17 600 USD, hvilket er blant de høyeste i Mikronesia. Palau har imidlertid et kronisk budsjettunderskudd, og er avhengig av utenlandsk bistand. Amerikansk økonomisk støtte er sikret gjennom en assosieringsavtale som ga et tilskudd på 700 millioner USD i perioden 1994–2008.

Største vekstnæring er turisme, som siden tusenårsskiftet har svart for cirka 10 prosent av BNP og en like stor andel av sysselsettingen. Landet fikk i 2004 cirka 63 000 besøkende, hovedsakelig fra Japan og Taiwan. Turistene kommer først og fremst for å dykke. Farvannet omkring Rock Island, nær Koror, har et av de best bevarte marine økosystemene i Sør-Stillehavet.

Jordbruk og fiske drives i hovedsak på selvbergingsnivå. De viktigste jordbruksproduktene er kokosnøtter, tapioka, bananer og søtpoteter. Fiskelisenser selges til utenlandske trålere, men utbredt ulovlig fiske på grunn av dårlig overvåkning er et problem.

Palau har en betydelig finanssektor som henvender seg til utlendinger. Øystaten er flere ganger blitt anklaget for å tillate hvitvasking av penger gjennom svakt regulerte banker. Lovverket er blitt skjerpet flere ganger etter trusler om sanksjoner fra EU og USA.

Samferdsel

Koror har broforbindelse med Babeldaob og med naboøyene Arakabesang og Malakal. Det finnes dypvannshavn på Malakal. I 2003 åpnet en ny internasjonal flyplass på Babeldaob, bygd med japansk bistand. Det finnes lokale flyplasser på Peleliu og Angaur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg