Økonomi og næringsliv på Palau

Næringslivet er lite utviklet. Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innb. ble beregnet til 7500 USD (2003), hvilket er blant de høyeste i Mikronesia. Palau har imidlertid et kronisk budsjettunderskudd, og er avhengig av utenlandsk bistand. Amerikansk økonomisk støtte er sikret gjennom en assosieringsavtale som gav et tilskudd på 700 mill. USD i perioden 1994–2008. Største vekstnæring er turisme, som siden tusenårsskiftet har svart for ca. 10 % av BNP og en like stor andel av sysselsettingen. Landet fikk 2004 ca. 63 000 besøkende, hovedsakelig fra Japan og Taiwan. Turistene kommer først og fremst for å dykke; farvannet omkring Rock Island, nær Koror, har et av de best bevarte marine økosystemer i Sør-Stillehavet.

Jordbruk og fiske drives i hovedsak på selvbergingsnivå. De viktigste jordbruksproduktene er kokosnøtter, tapioka, bananer og søtpoteter. Fiskelisenser selges til utenlandske trålere, men utbredt ulovlig fiske på grunn av dårlig overvåkning er et problem.

Palau har en betydelig finanssektor som henvender seg til utlendinger. Øystaten er flere ganger blitt anklaget for å tillate hvitvasking av penger gjennom svakt regulerte banker. Lovverket er blitt skjerpet flere ganger etter trusler om sanksjoner fra EU og USA.

Koror har broforbindelse med Babeldaob og med naboøyene Arakabesang og Malakal. Det finnes dypvannshavn på Malakal. 2003 åpnet en ny internasjonal flyplass på Babeldaob, bygd med japansk bistand. Det finnes lokale flyplasser på Peleliu og Angaur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.