(av toksi-), gifter som virker som antigener, dvs. at de ved innføring i en dyreorganisme utløser dannelse av spesifikke antistoffer, antitoksiner, som nøytraliserer toksinenes giftvirkning. Toksiner finnes hos mange bakteriearter. Det skilles mellom egentlige toksiner, eller eksotoksiner, og endotoksiner.
Endotoksiner
Endotoksiner er bestanddeler av bakterienes cellevegg som særlig frigjøres når bakteriene går i oppløsning. De viktigste bestanddelene er komplekser av lipid og polysakkarid (lipopolysakkarid, LPS). Virkningen er mindre spesifikk, dvs. endotoksiner av ulik opprinnelse har omtrent de samme virkninger, som er mangesidige og kan være både svake og sterke. Innsprøyting av små mengder endotoksiner i blodet fremkaller feber. De er mindre effektive antigener, og giftvirkningen nøytraliseres ikke så effektivt av antistoff. De finnes i motsetning til eksotoksiner bare hos gramnegative bakterier: tarmbakterier, meningokokker o.a. Toksiner nærmest tilhørende eksotoksiner produseres også av dyr (bier, edderkopper, padder, skorpioner, slanger), planter (abrin fra Abrus precatorius, krotin fra Croton tiglium, ricin fra Ricinus communis) og sopp (mykotoksiner, f.eks. aflatoksin fra Aspergillus flavus).