polymerisasjon ved hjelp av katalysatorer, koordinasjonskatalysatorer, som binder monomeren koordinativt (dvs. i en gitt romlig posisjon) og bygger den inn i den voksende polymerkjeden. Mest anvendt ved fremstilling av stereoregulare polymerer, f. eks isotaktisk polypropylen.
koordinasjonspolymerisasjon
- Uttale
- koordinasjˈonspolymerisasjˈon