Fortom er den delen av et fiskesnøre som er nærmest flue, agn eller sluk. Fortommen er ofte av tynnere og finere materiale enn resten av snøret, men den kan også være tykkere eller av metall for store fiskearter med skarpe tenner, som for eksempel kveite og gjedde.
I fluefiske er bruk av fortom helt elementært, da det ikke er mulig å feste flua direkte på fluesnøret som lages i tykkere materialer for maksimal kastevekt. Fortom til imitasjonsfluefiske er vanligvis mellom 9 og 12 fot lang, og har en gradvis tapering (avtakende tykkelse) for best mulig presentasjon av flua. Graderingen av ferdig taperte fortommer går fra 0x til 8x, og er en forenklet beskrivelse av tykkelse på spissdelen (som festes til flua). Det er også vanlig å spleise på ny spiss når denne blir slitt, og da brukes ofte materiale fra spoler med en bestemt tykkelse uten tapering.
Til laksefluefiske brukes det kortere og kraftigere fortommer, både fordi laksefiske krever stor bruddstyrke, og fordi delikat presentasjon ikke er like viktig som under imitasjonsfiske. Både til imitasjons- og laksefluefiske finnes det også alternative fortommer med ulike synkegrad. Dette fungerer som en forlengelse av fluesnøret med integrert fortomsspiss, og har som hensikt å gi fluefiskeren mulighet til å fiske i ulike vannlag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.