forstyrrelse av språkfunksjonen som skyldes svikt i hjernens språkområder, mens muskelfunksjonen i taleapparatet (strupehode, tunge, svelg) er i orden. Årsaken kan være skader, blødninger, blodpropp, betennelser eller svulster som rammer nedre deler av hjernens pannelapp (fremre språkområde) eller bakre del av tinninglappen (bakre språkområde) i den dominante hemisfære, oftest den venstre hjernehalvdel. Hel eller delvis lammelse av motsatt sides arm og ben, hemiplegi, ledsager nesten alltid afasi.
Både evnen til å uttrykke seg og språkforståelsen er i alminnelighet rammet, om enn i forskjellig grad, ved skader i språkområdene. Afasiene klassifiseres etter det mest fremtredende symptom. Ved motorisk eller ekspressiv afasi kan pasienten ikke uttrykke sine tanker i ord, og har ofte forandret og stotrende ordbruk. Dette er ikke sjelden forbundet med manglende evne til å uttrykke tanker i skrift (agrafi). Ved sensorisk eller impressiv afasi mangler evnen til å forstå tale (orddøvhet), ofte ledsaget av manglende evne til å forstå det skrevne språk til tross for normalt syn (aleksi, ordblindhet). Pasientens tale kan være rikelig, men preget av meningsløse ord (parafasi). Lettere grader av funksjonsforstyrrelse betegnes som dysfasi, dysgrafi, dysleksi (se dysartri). Afasipasienter har ofte svikt i andre mentale funksjoner uten at disse behøver å ha sammenheng med afasien.