Vannføringsmåling, måling av det vannvolum som per tidsenhet passerer et tverrsnitt i et vassdrag eller strømmer gjennom f.eks. rørledninger eller luker. Vannføringen oppgis oftest som kubikkmeter per sekund (m3/s) eller liter per sekund (l/s).

Metodene for måling av vannføring har varierende nøyaktighet. Sikrest skjer vannføringsmåling ved direkte oppsamling i en beholder med kjent volum, men denne metoden er ikke egnet ved større vannføringer.

I elver, større åpne kanaler, rør o.l. måles vannhastigheten i en rekke punkter jevnt fordelt over et tverrsnitt, som må være mest mulig nøyaktig bestemt. Hastigheten måles ved hjelp av en strømmåler, «flygel» (av ty. flügel, 'vinge'). Strømmåleren er en liten propell som roterer i vannstrømmen og som slutter en kontakt f.eks. for hver 50. omdreining. Antall impulser og tidsrommet for målingen gir data for å beregne vannhastigheten, idet instrumentet på forhånd er kalibrert ved at det med kjente hastigheter er ført gjennom stillestående vann. Dette er den vanligste metoden for vannføringsmåling i rolig flytende elver.

Ved mindre vannføringer i elver og kanaler brukes også overfalls-dammer med skarpkantet overfall hvor hele vannmengden strømmer fritt ut i luften. Vannspeilets høyde bak overfallskanten måles, og vannføringen kan beregnes med bruk av hydraulisk formel med kjente koeffisienter, eller etter kalibrering av måledammen med f.eks. en strømmåler.

Den relative saltfortynningsmetode brukes i turbulente elver (og i store rør). Man tilfører elven en viss mengde saltløsning med kjent konsentrasjon. Denne «saltbølgen» gir økt ledningsevne som måles i passende avstand nedenfor doseringspunktet (dvs. der konsentrasjonen har blitt homogen i hele måletverrsnittet). Vannføringen beregnes ved hjelp av kalibreringskurve over ledningsevne ved ulike saltfortynninger i vann fra samme vassdrag og tidspunkt.

I tillegg til salt kan også fargestoffer og kortlivede radioaktive stoffer brukes som sporstoffer ved vannføringsmålinger, enten tilsvarende den relative saltfortynningsmetode eller ved å måle tiden en bølge av høy stoffkonsentrasjon bruker mellom to måletverrsnitt.

Blant flere andre metoder for vannføringsmåling kan nevnes bruk av dopplereffekt på utsendte lydbølger fra vannoverflaten mot bunnen. For måling av vannføring i rørledninger finnes metoder som utnytter trykkforskjellen mellom punkter foran og i en innsnevring av røret (venturimeter) eller trykkstigningen som oppstår når vannstrømmen stanser helt en kort tid (Gibsons trykkmetode).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.