Tokamak, russisk forkortet betegnelse for toroidalt magnetkammer, grunntype for fusjonsreaktor først utviklet ved I. V. Kurtsjatov-instituttet for atomenergi i Moskva, siden 1969 ansett som den mest lovende type av fusjonsreaktorer. Selve tokamaken består av et torusformet vakuumkammer hvor plasmaet holdes innesperret ved et vridd, toroidalt magnetfelt. Det karakteristiske vridde tokamakfeltet er en resultant av to felter, et rent toroidalfelt som skyldes strøm i viklinger omkring torusen, og et poloidalfelt som løper i sirkler i et snitt gjennom torusen og som oppstår når det induseres strøm i plasmaet i torusen. Denne utformingen synes hittil å være den mest vellykkede for plasmainnesperring. Den er benyttet i alle de store forsøksreaktorene som er bygd i 1970-, 1980- og 1990-årene. Resultatene av forsøk med tokamaker er lovende, men har hittil (2006) ikke gitt grunnlag for med sikkerhet å kunne si at problemene med å bygge fusjonsreaktorer er løst. Det internasjonale forskningsprosjektet ITER (International Thermonuclear Experimental Reactor), står for bygging av en stor tokamak i Cadarache, Frankrike. Eksperimenter i ITER er ventet å starte i 2019.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.