Sprangridning, gren i ridesport hvor hest og rytter (ekvipasje) skal ri gjennom en bane og hoppe over hindre av forskjellig type og størrelse oppbygd av løse deler. I en sprangkonkurranse gis det feilpoeng for riv, sprangvegring (refusade), overskridelse av eventuell maksimaltid med mer. Sprangridning er en OL-gren fra 1912.
Det konkurreres i Norge i klasser med hinderhøyde fra 50 centimeter til 160 centimeter. Det siste er Grand Prix nivå – som brukes i alle internasjonale mesterskap. I en sprangkonkurranse kan det gis ridefeil og feil for tiden som er tellende for resultatet. Hesten kan vegre ved å stoppe opp foran hinderet, man kan rive et element på et hinder, ri feil vei i ridebanen eller ha overskridelse av tid. Vinneren av en konkurranse er den ekvipasjen som gjennomfører runden med færrest mulig feilpoeng og/eller raskest mulig tid, avhengig av metoden for bedømmelse i den respektive klassen. Det er egne klasser for hester og ponnier i Norge.
I sprangkonkurranser på det høyeste nivået, Grand Prix, inneholder som regel 12–14 hinder på cirka 150–160 centimeters høyde. Banen inneholder tekniske vanskeligheter som gjør at det ofte er få feilfrie ekvipasjer i forhold til antall startende. Banebyggerens oppgave er å bygge baner som inviterer til en god rytme dersom rytterne rir korrekt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.