Sardonisk, krampaktig; hånlig, bitter (om smil, latter).

Ordet kommer av latin sardonica (herba), sardinsk urt, en soleie-art, kanskje Ranunculus sardous, ballastsoleie; den som spiste den, fikk kramper med ansiktsgrimaser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. april skrev Arild B. Anda

Dette er ikke riktige opplysninger. Sardonisk flir opptrer i Ulysses hos Homér, deretter Simonides fra Keos.
Tilstanden forårsakes i litteraturen av flere medisinske/konkrete årsaker også, hhv. stivkrampe, strykninforgiftning, planten Oenanthe crocata som jeg ikke kjenner det norske navnet på samt sikkert flere. Det som i hvert fall må endres er kilden som er gresk fra sardonikos, selv om dette sikkert er etymologien til dagens Sardinia. Dessuten er det et litterært brukt begrep helt opp til våre dager, fra minst Rabelais' tid til Günther Grass. Her betegner det satire og motstand "nedenfra", mot overmakten.

22. april svarte Børge Nordbø

Hei, og takk for innspill. Ordet kom inn i språket vårt fra nylatin, men det er riktig at det opprinnelig kommer fra gresk. Det er nå presisert. Den medisinske tilstanden er beskrevet nærmere i artikkelen "sardonisk smil". Vi beskriver ordet slik det er brukt i norsk; i andre språk kan det ha andre nyanser, slik du kommer inn på.

23. april svarte Arild B. Anda

Jeg kan ikke se belegg for å si at kommer inn i norsk litteratur og språk via nylatin, med mindre man overser den felles nordiske språkperiode fram til det 19. århundre. Homér, Rabelais og Montaigne er velkjente grunnsteiner i moderne europeisk litteratur i langt større grad enn nylatinske kilder, og ligger ikke minst langt foran i historisk tid. Sardonisk opptrer i oversettelser fra gresk allerede på 1700-tallet og er dermed inne i vår språkkrets lenge før moderne medisin. Det er altså snarere et spørsmål om man fokuserer på den medisinske bruken av ordet eller den litterære og etymologiske. Da er det slik at den litterære og til dels metaforiske bruken av ordet gjennom flere tusen år er den som har gitt opphav til den medisinske og ikke omvendt. Dersom man ønsker å vektlegge den medisinske tilstanden så er korrekt oppslagsord . Tidsskriftet for Den norske legeforening har en historisk beskrivende artikkel om det her: http://tidsskriftet.no/2011/12/medisin-og-kunst/det-sardoniske-smil

23. april svarte Arild B. Anda

Unnskyld, et ord falt ut i en setning: Dersom man ønsker å vektlegge den medisinske tilstanden så er korrekt oppslagsord .

23. april svarte Arild B. Anda

Det ser ut til at ord forsvinner på disse sidene når man setter klammer rundt dem. Ordet som faller ut av mine kommentarer er risus sardonicus.

23. april svarte Børge Nordbø

Homer og andre greske kilder ble oversatt til nylatin og på den måten gjort kjent for et større publikum på 1500-tallet. Begrepet kom nok inn i vårt språk via slike kilder. Det kan du for eksempel lese mer om her: https://www.lib.uchicago.edu/e/webexhibits/homerinprint/scholarship.html

At dette og mange andre fremmedord i språket vårt kan ha kommet til i en dansk-norsk-språklig kontekst forutsettes kjent.

Det medisinske innholdet er som sagt beskrevet i artikkelen 'sardonisk smil - medisin'. Dersom du har kommentarer til det, anbefaler jeg at du tar opp det med fagansvarlig for den artikkelen.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.