samtalesekvens

I samtaleanalyse brukes begrepet sekvens eller samtalesekvens om ytringer av ulike deltakere som er knyttet sammen til større helheter.

Den grunnleggende sekvenstypen kalles nærhetspar («adjacency pair»). Dette er en sekvens av to ytringer av ulike talere, for eksempel en hilsen og en returhilsen. Den første ytringen kalles første pardel og responsen kalles andre pardel. Disse ytringene er knyttet sammen ved at første pardel inviterer til og skaper forventninger om andre pardel. Noen nærhetspar har to pardeler som er like, enten i form eller funksjon, slik som hilsener (hei – hei/hallo), mens andre har mer komplementære deler, slik som spørsmål-svar og gratulasjon-takk. Noen handlinger har to alternative responsmuligheter, slik som invitasjoner, som kan enten aksepteres eller avslås. I slike tilfeller vil ofte en av responsene være mer sosialt akseptabel enn den andre (aksept versus avslag). Teorien om preferanseorganisering gjør rede for hvilke responser som er sosialt foretrukne og hvordan deres format skiller seg fra de ikke-foretrukne.

Når en taler produserer en første pardel av et nærhetspar, gjøres adressaten normativt ansvarlig for å produsere en andre pardel. Hvis den andre delen av paret ikke kommer, blir den oppfattet som merkbart fraværende, og deltakerne forholder seg til fraværet. Hvis vi hilser på noen og ikke får en hilsen i retur, trekker vi slutninger om hvorfor gjenhilsenen uteble. En politiker som ikke svarer på et spørsmål, kan bli holdt ansvarlig for unnlatelsen og få spørsmålet stilt på nytt.

Mange nærhetspar blir utvidet med en tredje tur, en post-ekspansjon. Dette kan være for eksempel kvitteringer for mottatt informasjon (javel, akkurat, åja) eller evalueringer (supert, så fint).

Mange samtaleaktiviteter er basert på bruken av nærhetspar i ulike former. Intervjuer er basert på spørsmål og svar, og disse er fordelt ulikt mellom den ene parten, intervjueren, og den andre, intervjuobjektet. Klasseromssamtaler vil gjerne også karakteriseres av spørsmål og svar, men når lærere har fått svar på et spørsmål, vil de typisk evaluere svarets korrekthet i en post-ekspansjon.

En første pardel av et nærhetspar gjør det relevant å produsere en andre pardel umiddelbart (derav navnet nærhetspar). Men den andre pardelen blir noen ganger utsatt av en innskuddssekvens, slik som her:

Gro: hvor bor du hen nå da?

Liv: eh vet du hvor Triangelen er hen?

Gro: ja ja.

Liv: mhm, det er like forbi der.

Her blir spørsmålet ikke besvart umiddelbart, og svaret blir satt på vent av et nytt spørsmål. Innskuddet, som i seg selv er en spørsmål–svar-sekvens, klarlegger hvilken bakgrunnskunnskap deltakerne har felles og forbereder på den måten svaret på spørsmålet. En vanlig type innskuddssekvens er reparasjonssekvenser, der samtalepartneren ber om repetisjon eller oppklaring av noe taleren sa.

Nærhetspar kan også forberedes av ulike typer presekvenser. Det er sekvenser som i situasjonen ikke er relevante i seg selv, men som i stedet peker fram mot et annet nærhetspar. For eksempel vil spørsmålet «Har du noe å gjøre på fredag kveld?» ofte ikke oppfattes som et selvstendig spørsmål, men i stedet som en innledning til en annen handling, slik som å invitere til noe eller å foreslå å gjøre noe den kvelden. En presekvens skal bare kartlegge forutsetningene for å utføre en annen handling, og søker dermed bare etter et «grønt lys» til å gå videre, eller eventuelt et «rødt lys» som gjør at hovedsekvensen må avlyses eller revideres.

Det er ikke bare nærhetspar som kan få presekvenser. Også fortellinger, vitser og annonseringer av personlige nyheter kan bli forespeilet gjennom presekvenser. Disse aktivitetene innebærer at taleren legger beslag på talerommet og samtalepartnerens oppmerksomhet for en lengre tid, og krever dermed at man får grønt lys til å innlede aktiviteten:

Historieinnledning: Har jeg fortalt deg om den gangen jeg brakk beinet?

Vitselansering: Har du hørt den om han som falt nedi en bresprekk?

Nyhetsannonsering: Vet du hvem jeg møtte i går, eller?

Disse innledningene signaliserer til samtalepartneren hva slags aktivitet man foreslår, og gir vedkommende mulighet til å akseptere eller avslå forslaget før man går videre.

Det finnes også mer omfattende sekvenser enn nærhetspar, slik som åpningssekvenser, historiefortellingssekvenser og emneinnledningssekvenser.