I samtaleanalyse brukes begrepet sekvens eller samtalesekvens om ytringer av ulike deltakere som er knyttet sammen til en større enhet.

Den grunnleggende sekvenstypen kalles nærhetspar («adjacency pair») og inneholder en første pardel (en hilsen, et spørsmål, en invitasjon), som skaper forventninger om en viss type respons i andre pardel (en returhilsen, et svar, en aksept av eller avslag på invitasjonen).

Et nærhetspar kan forespeiles av en presekvens, for eksempel ved at en invitasjon forespeiles av et spørsmål om tilgjengelighet («Skal du noe på lørdag?»). Det kan også utvides av en oppfølgende postsekvens, for eksempel en kvittering for et svar eller en evaluering av det. De to pardelene i et nærhetspar kan adskilles av en innskuddssekvens, for eksempel ved at den som skal svare på et spørsmål utsetter svaret ved å stille et oppklaringsspørsmål først.

Noen handlinger har to alternative responser, slik som invitasjoner, som kan enten aksepteres eller avslås. I slike tilfeller vil ofte en av responsene være mer sosialt akseptabel enn den andre (aksept vs. avslag). Teorien om preferanseorganisering gjør rede for hvilke responser som er sosialt foretrukne og hvordan deres format skiller seg fra de ikke-foretrukne.

Det finnes også mer omfattende sekvenser enn nærhetspar, slik som åpningssekvenser, historiefortellingssekvenser eller emneinnledningssekvenser.

  • Schegloff, Emanuel 2006: Sequence Organization. A primer in Conversation Analysis. Cambridge University Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.