Romklang er en effekt som benyttes ved lydproduksjon og i konsertsammenheng ved å imitere etterklangen som oppstår etter en lyd i ulike typer lokaler.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk artificial reverb eller bare reverb

Den tidligste romklangsteknologien besto simpelthen i å sende lyden gjennom en høyttaler i et separat, etterklangsrikt rom, plukke dette opp igjen med en mikrofon og mikse det sammen med det opprinnelige lydsignalet. Senere kom forskjellige elektromekaniske løsninger hvor bevegelser i en spiralfjær (spring reverb) eller metallplate til en viss grad kunne simulere et rom.

Dagens romklangsenheter er nesten uten unntak basert på digital teknologi og kan deles i to typer: algoritmebasert (algorithmic reverb) og impulsbasert (convolution reverb). Forskjellen ligger i at mens de algoritmebaserte baserer seg på rene beregningsmodeller, tar de impulsbaserte utgangspunkt i akustiske målinger fra ekte saler og bygger opp en romklang ut fra dette. Begge varianter kan gi svært realistiske (og også surrealistiske) resultater.

Digitale romklangsenheter ble opprinnelig fremstilt som frittstående elektroniske enheter, men eksisterer nå i økende grad som rene dataprogrammer (plug-ins) som kommuniserer med et lydredigeringsprogram (digital audio workstation, DAW).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg