Etterklang, det fenomen at lyden i et rom ikke forsvinner momentant, men først dør bort etter en viss tid. En lydimpuls vil reflekteres mellom vegger, tak og gulv i rommet, men ved hver refleksjon vil noe av lydenergien suges opp i veggen (absorberes), slik at lyden etter en tid ikke lenger er hørbar. Etterklang kan tenkes satt sammen av mange ekko i rask rekkefølge, men med avtagende intensitet.

Etterklangstid er den tid det tar for en lydimpuls å synke til en milliondel av sin opprinnelige intensitet. Etterklangstiden karakteriserer rommets akustikk. Den er ofte forskjellig for bass- og diskanttoner og kan reguleres ved hjelp av akustiske absorpsjonsmaterialer. Etterklangstiden bør være under 0,5 s i kinolokaler, ca. 1 s i foredragssaler, 1,5–2 s i konsertlokaler og 3–5 s i kirker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. mai 2013 skrev Trond Eklund Johansen

Det mangler info som gjelder de siste revisjoner av NS 8175 - der bla krav til romakustikk er spesifisert som en del av universell utforming. Begrepet bassfaktor er ikke nevnt i akustikk-artikkelen, og heller ikke at gunstige etterklangstider for ulike typer musikk øker etter økende romvolum.

Norsk akustisk selskap har nettsider om emnet, og Norsk musikkråd en egen side www.musikklokaler.no

Mvh Trond Eklund Johansen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.