Etterklang, det fenomenet at lyden i et rom ikke forsvinner momentant, men først dør bort etter en viss tid. En lydimpuls vil reflekteres mellom vegger, tak og gulv i rommet, men ved hver refleksjon vil noe av lydenergien suges opp i veggen (absorberes), slik at lyden etter en tid ikke lenger er hørbar. Etterklang kan tenkes satt sammen av mange ekko i rask rekkefølge, men med avtagende intensitet.
Etterklangstid er den tiden det tar for en lydimpuls å synke til en milliondel av sin opprinnelige intensitet. Etterklangstiden er viktig for å karakterisere de akustiske forholdene i et rom. I folkelig tale betegnes ofte etterklangstiden feilaktig som akustikk: «Kirken hadde mye akustikk».
Etterklangstiden er som regel forskjellig for bass- og diskanttoner og kan reguleres ved hjelp av akustiske absorpsjons-materialer. Etterklangstiden bør være i gjennomsnitt under 0,5 s i kinolokaler, ca. 1 s i foredragssaler, 1,5–2 s i konsertlokaler og 3–5 s i kirker.
Kommentarer (1)
skrev Trond Eklund Johansen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.