En standardprøve (også kalt primærstandard) er et rent, fast stoff eller en garantert nøyaktig målt konsentrasjon av et oppløst stoff, som i kjemien benyttes direkte eller indirekte til å bestemme konsentrasjonen av en standardløsning.

Faktaboks

Uttale
stˈandar(d)prøve
Også kjent som

primær standard, primærstandard

En standardprøve må være så ren som mulig og uten fuktighet, den må være lett å løse i løsningsmiddelet og høy masse, slik at veiefeilen blir minimal. Den må dessuten være stabil og helst både være ufarlig å håndtere og rimelig å kjøpe.

Standardprøven kalles gjerne primærstandard når en innveid, fast prøve brukes til å lage en oppløsning, en oppløsning som da blir standardprøven som analyseprøven sammenlignes med.

Standardprøven kan brukes til å bestemme konsentrasjonen eller massen av et stoff i de prøvene som skal analyseres, eller standardprøven kan analyseres på samme måte som prøvene, for å kontrollere om analysemetoden gir korrekt resultat.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg