Pakketetthet, mål for hvor tett informasjonsbitene kan lagres på lagringsenheter og elektroniske brikker. Målenheten for dette avhenger av lagringsmediet. På et magnetbånd lagres data i parallelle spor, og man kan oppgi tettheten i f.eks. biter per tomme (bits per inch, forkortet BPI). På harddisker kan sporene plasseres tettere sammen, og man har ikke et fast antall parallelle spor. Her oppgav man i sin tid både antall spor per tomme (tracks per inch, TPI) og BPI. I dag oppgir man heller antall biter per arealenhet. En moderne harddisk kan pakke for eksempel 18 gigabiter per kvadrattomme. På optiske medier måles også pakketettheten i biter per areal.

I lagringsenheter bygd opp av elektroniske komponenter, som leselager (ROM) og flashminne, viser pakketetthet til informasjonsmengde per volum. Elektroniske kretser kan også ha en annen pakketetthet, som måler hvor tett komponentene står i kretsen. Dette er nært knyttet opp til produksjonsprosessen for halvlederkomponenter. Rimelig minne kan produseres etter en «150 nanometers prosess» der 150 nanometer er den minste dimensjonen prosessen kan håndtere. Avanserte mikroprosessorer produseres etter prosesser ned til 65 nanometer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.