Minimumsstandard, nedre grense for hva som er godtagbart. I helserettslig sammenheng gjelder minimumsstandarder på to områder. Minimumsstandarden angir hvilke tilbud om helsetjenester som må finnes for at den som er forpliktet til å gi tilbudet skal overholde sin forpliktelse. Minimumsstandard brukes også for å angi hvilket kvalitetsnivå tjenesten som ytes den enkelte pasient, må ha for at tjenesten skal være i samsvar med forpliktelsen.

I noen få sammenhenger er den nedre grensen definert, f.eks. er det i forskrifter til lov om psykisk helsevern presisert hvem som omfattes av kravet om å få øyeblikkelig hjelp, men som oftest er det diffust hvor grensen går. Minimumsstandard knyttes ofte sammen med det rettslige kravet om at tjenestetilbudet og de konkrete tjenestene som ytes, må holde et forsvarlig nivå. Uttrykket minimumsstandard er ikke brukt direkte i lovgivningen, men finnes igjen i nyere lovforarbeider, rettspraksis og rettsteori.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.