Jordanalyse, undersøkelse av jordarter for praktiske og vitenskapelige formål.

Ved mekanisk jordanalyse bestemmes mengdeforholdet mellom kornstørrelsesgrupper av mineralmaterialet i jorden. De grovere partiklene skilles ved sålding (se sikting). De finere partiklene skilles ved slemming, det vil si bunnfelling i vann.

I de nordiske land har svensken A. M. Atterbergs skala over kornstørrelsen vært mye brukt. Den har følgende grupper, med mål i millimeter (mm):

  • blokker over 200
  • stein 200–20
  • grus 20–2
  • grovsand 2,0–0,2
  • finsand 0,2–0,02
  • grovleire 0,02–0,002
  • finleire (leire) mindre enn 0,002

Ofte todeles hver gruppe ved siffer 6. For partikler under 2 mm (finjord) er denne skalaen altså firedelt. I de fleste land brukes nå tredelt skala med noe varierende grenser, i Norge følgende:

  • sand 2,0–0,06 (grov 2,0–0,6; middels 0,6–0,2; fin 0,2–0,06)
  • silt 0,06–0,002 (grov 0,06–0,02; middels 0,02–0,006; fin 0,006–0,002)
  • leire under 0,002 mm (som før)

Med minkende kornstørrelse øker evnen til å holde på vann; den kapillære ledningsevne øker med minkende kornstørrelse til en viss grense. Næringsinnholdet og evnen til å holde på næringsstoffene øker som regel med minkende kornstørrelse. Ved særskilte fysiske analyser undersøkes sammenhengskraft, hygroskopisitet, gjennomtrengelighet for vann osv.

Ved kjemisk jordanalyse finner man jordprøvens sammensetning av organiske og uorganiske forbindelser. Vekttapet ved gløding gir et mål for innholdet av organiske stoffer. Videre finnes reaksjonen (pH) og innholdet av plantenæringsstoffer, særlig nitrogen, fosfor og kalium. Her skjelnes mellom totalinnhold av vedkommende stoff og mengde som er tilgjengelig for plantene. Ved hjelp av reaksjonen (pH), bufferevne og basemetningsgrad uttrykkes jordens kalktilstand.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.