Kwoma, nukuma, washkuk, ulike navn på to beslektede folkegrupper i Papua Ny-Guinea, i Ambunti-området i den tropiske regnskogen nær Sepik-elven. Det papuanske språket, kwoma, tales av snaut 3500 mennesker. Tidligere bodde kwomaene i spredte husklynger, men siden 1950-årene har bosetningene blitt mer samlet. Dietten består hovedsakelig av vill sago, bananer og rotvekster som taro og yams. Det holdes svin, men hovedkilden for animalsk protein er fisk. Noe kaffe dyrkes for salg. Kwomaene er organisert i totemiske, lokaliserte ættelinjer som regner slekt på farssiden. Ekteskap mellom medlemmer av samme ættelinje er forbudt. Det samme gjelder ekteskap mellom medlemmer av ættelinjer som allerede er forbundet gjennom eksisterende ekteskap. Forbudene gjør at hver ættelinje er alliert med svært mange andre, også i politisk forstand, og alliansene befestes ved stadige, formaliserte gaveutvekslinger.

I likhet med andre folk i området har kwomaene en rik tradisjon som treskjærere og malere. Sentralt i hver landsby står minst ett større, dekorert hus med hundrevis av skulpturer og malte barkstykker, der gutter og menn samles til ulike initiasjonsritualer. Skulpturenes hemmelige symbolske betydninger avdekkes gradvis for mennene etter hvert som de eldes.

Den første kontakten med Vesten fant sted rett før den første verdenskrig, men vestlig påvirkning var ubetydelig før 1950-årene, da misjonsvirksomheten tok til. I dag er de fleste kwomaene kristne, iallfall offisielt. Tradisjonelle trosforestillinger står likevel stadig sterkt. Det er f.eks. alminnelig antatt at sykdom skyldes trolldomskunst, som igjen er et resultat av uløste sosiale konflikter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.