Typisk krystallmottaker med stillbar kondensator. Mottakeren er bygd inn i en sigarkasse.
.
Kretsskjema for enkelt krystallapparat.
.
Amplitudemodulerte radiobølger før og etter likeretting
.

Krystallapparat, eller krystallmottaker, er den aller enkleste form for radiomottaker. Den består av en spole mellom antenne og jord. Over spolen er tilkoplet et sett hodetelefoner i serie med en likeretter.

Faktaboks

Også kjent som

krystallmottaker

Navnet krystallmottaker kommer av at man som likeretter brukte et krystall, vanligvis av blyglans (galenitt), som stod i berøring med en tynn metallspiss. Dette fungerte på samme måte som en halvlederdiode, som imidlertid er en nyere oppfinnelse. Krystallmottakerne fungerte bare for amplitudemodulerte sendere (AM), det vil si langbølge, mellombølge og kortbølge.

Et krystallapparat gir ingen forsterkning, men drives kun av effekten i det amplitudemodulerte radiosignalet. Som en følge av dette må radiosignalet være relativt sterkt, det vil si man kan ikke befinne seg for langt unna senderen og antennen må være god. God jordforbindelse er også viktig. I overgangen mellom krystallet og nålespissen blir den amplitudemodulerte høyfrekvente radiobølgen likerettet, slik at bare modulasjonssignalet, den hørbare lyden, flyter videre i kretsen. Signalstyrken på det likerettede audiosignalet er under ingen omstendigheter sterkt nok til å drive drive en høyttaler, så det må benyttes lettdrevne hodetelefoner.

Dersom krystallapparatet utstyres med en variabel kondensator, dreiekondensator, parallelt med spolen, kan man oppnå resonans i kretsen ved en bestemt frekvens. Det betyr at man ved å dreie på den variable kondensatoren kan gjøre apparatet mer eller mindre følsomt for akkurat den frekvensen en bestemt radiostasjon sender på. Det samme kan oppnås dersom spolens impedans gjøres variabel. Men det vil være en overdrivelse å si at en slik krets gjør krystallapparatet spesielt selektivt.

Krystallmottakeren ble oppfunnet av amerikaneren Greenleaf Whittier Pickard (1877-1956) i 1910. De var mye brukt i radioens barndom, særlig frem til 1930-årene, da radiorør ennå var kompliserte og kostbare. Under andre verdenskrig ble radioapparatene inndratt av krigsmakten, og de gamle krystallapparatene ble tatt frem, eller det ble laget nye. Enkelte steder var krystallapparatene i bruk til begynnelsen av 1950-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg