koronavaksiner

mRNA-koronavaksiner er den type vaksine som flest mennesker i Norge ble vaksinert med i koronavaksinasjonsprogrammet. Vaksinasjon med mRNA-koronavaksiner stimulerer til immunitet mot koronavirusets spike-protein. Disse vaksinene inneholder ikke spike-proteinet i seg selv, men oppskriften for å produsere det i dem som vaksineres.

Oppskriften er kopiert fra virusets eget RNA, som er virusets arvemateriale. mRNA-vaksiner virker ved at mRNA-et, pakket inn i nanopartikler, som er fettpartikler omtrent på størrelse med viruset, sprøytes inn i overarmen eller annen muskel. Nanopartiklene vil smelte sammen med celler i musklene der det finnes celler fra immunsystemet i tillegg til muskelceller, og frigi mRNA-et inne i cellene. Der avleses det av cellens eget system for å produsere proteiner og spike-proteinet produseres inne i cellene. Noe av spike-proteinet som produseres vil havne på utsiden av cellen og kan da stimulere andre celler fra immunsystemet.

mRNA-koronavaksiner stimulerer immunsystemet til dannelse av antistoffer som kan binde spesifikt til spike-proteinet. Slike antistoffer kan beskytte mot senere smitte med koronaviruset ved å blokkere spike-proteinene på virusets overflate fra å binde til og trenge inn i cellene til en som smittes. Virus må inn i celler for å formere seg. Derfor kan slike antistoffer i høye nok konsentrasjoner gi effektiv beskyttelse mot koronavirus-smitte og covid-19-sykdom.

mRNA-koronavaksiner kan i tillegg aktivere en type immunceller kalt CD8-cytotoksiske T-celler, som kan drepe celler som viruset har klart å trenge inn i og dermed bidra til å hindre viruset i å formere seg. Fordi vaksinen fører til at spike-proteinet dannes inne i celler, vil mRNA-vaksiner trolig være mer effektiv i å aktivere CD8-cytotoksiske T-celler enn subenhets-vaksiner.

I virusvektor-koronavaksiner fraktes også oppskriften for koronavirusets spike-protein inn i kroppen. Men for å frakte arvematerialet brukes det en bærer, en såkalt vektor. Vektoren er her et modifisert virus som er ulikt koronaviruset. På samme måte som med mRNA-vaksiner, avleses mRNA-et for å produsere spike-proteinet inne i cellene.

Vektoren i virusvektor-vaksinen er et adenovirus. Disse har vanligvis DNA, ikke RNA, som arvestoff. Det er modifisert slik at det ikke kan danne nye virus inne i cellen slik et virus normalt vil gjøre. Adenoviruset har flere gener i arvestoffet som har å gjøre med reproduksjon av viruset. I virusvektoren er disse genene byttet ut med genet for koronavirusets spike-protein. Denne endringen hindrer viruset i å reprodusere seg selv og samtidig produsere store mengder mRNA for koronavirusets spike-protein. Et virus som ikke kan reprodusere, kan heller ikke gi sykdom. Virusvektor-koronavaksiner forventes å gi samme type immunitet som mRNA vaksiner. Det er vist at vaksinen stimulerer til dannelse av nøytraliserende antistoffer og CD8-cytotoksiske T-celler.

Virusvektor-koronavaksiner var i bruk en relativt kort periode tidlig i 2021. Til tross for godkjenning fra Statens legemiddelverk for flere slike vaksiner, ble de tatt ut av vaksinasjonsprogrammet i Norge etter en vurdering av potensialet for sjeldne, men alvorlige bivirkninger.

Koronavaksiner i denne gruppen består av deler av koronaviruset (subenheter). I alle subenhet-koronavaksiner som var i bruk eller under utprøving på mennesker i desember 2021, utgjorde virusets spike-protein hovedingrediensen i vaksinen.

I tillegg inneholder denne type vaksine et hjelpestoff (adjuvans), det vil si en komponent som aktiverer immunsystemet. Hjelpestoffet kan være uløselige aluminiumsalter eller mineraloljer. Disse aktiverer immunsystemet til å danne immunitet mot spike-proteinet. Subenhet-koronavaksiner stimulerer til dannelse av nøytraliserende antistoffer rettet mot virusets spike-protein.

Denne typen koronavaksine består av hele, inaktiverte koronavirus. Viruset inaktiveres med en kjemikalie som ødelegger arvestoffet. Da kan det ikke reprodusere eller forårsake sykdom. Alle koronavaksiner av denne typen som er i bruk inneholder i tillegg et adjuvans som aktiverer immunsystemet til å danne antistoffer mot viruset.

Vaksinene stimulerer til dannelse av nøytraliserende antistoffer, men de gir ikke like bra beskyttelse som mRNA-vaksinene. Ingen slike koronavaksiner er godkjent for bruk i Norge.