Koronavaksine
Under koronapandemien ble eldre prioriterte da man begynte med vaksinering. På bildet får en 80-åring Spanias første korona-vaksine.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Samtidig som koronapandemien etablerte seg tidlig i 2020, startet en rekke bioteknologiselskap, universiteter og institutter utvikling av vaksiner mot koronaviruset (SARS-CoV-2) som gir sykdommen covid-19. Under pandemien ble sykdommen bare omtalt som korona.

Etter uvanlig hurtige utviklings- og verifiseringsprosesser fikk fem forskjellige koronavaksiner såkalt «hastegodkjenning» i mange land allerede i desember 2020 og i begynnelsen av 2021. To av disse er mRNA-vaksiner utviklet av selskapene BioNTech/Pfizer og Moderna, og tre andre er virusvektorvaksiner. Fire av disse koronavaksinene og i tillegg en subenhetsvaksine, utviklet av selskapet Novavax var ved utgangen av 2021 godkjent for bruk i Norge. I praksis var det da kun de to mRNA-vaksinene som var tilgjengelige i Norge.

De tilgjengelige koronavaksinene blir godkjent for bruk i Norge av Statens legemiddelverk.

Koronavaksiner med betinget godkjenning i Norge (per desember 2021)

Vaksinenavn* Vaksinetype Selskap Grad av beskyttelse**
Comirnaty (BNT162b2) mRNA BioNTech/Pfizer 95 prosent etter to doser
Spikevax (mRNA-1273) mRNA Moderna 90 prosent etter to doser
Vaxzevria (ChAdOx1 nCoV-19) Virusvektor Oxford University /AstraZeneca 90 prosent etter to doser
Janssen Covid-19 Vaccine (Ad26.COV2.S) Virusvektor Janssen/Johnson & Johnson 67 prosent etter én dose
Nuvaxovid (NVX-CoV2373) Subenhet Novavax 90 prosent etter to doser

*Rekkefølge i henhold til dato for godkjenning.

**Grad av beskyttelse ble målt i utprøving av vaksinene på frivillige og i første perioden etter godkjenning, og angir prosent av vaksinerte som forble symptomfrie etter å ha blitt utsatt for smitte.

En rekke andre koronavaksiner er i bruk i andre land og noen av disse er under utredning for godkjenning i Norge.

Koronavaksiner i bruk utenfor Norge

Vaksinenavn Vaksinetype Selskap Grad av beskyttelse
Sputnik V (Gam-COVID-Vac) Virusvektor Gamaleya Research Institute 91 prosent etter to doser
Convidecia (Ad5-nCoV) Virusvektor CanSino Biologics 66 prosent etter én dose
COVAXIN (BBV152) Inaktivert virus Bharat Biotech 78 prosent etter to doser
CoronaVac Inaktivert virus Sinovac Biotech 50–84 prosent etter to doser
BBIBP-CorV Inaktivert virus Sinopharm 86 prosent etter to doser
WIBP-CorV Inaktivert virus Sinopharm 73 prosent etter to doser
CoviVac Inaktivert virus Chumakov Centre -
EpiVacCorona Peptid VECTOR Center of Virology -
ZIFIVAX (ZF2001) Recombinant Anhui Zhifei Langcom/Chinese Academi of Science -

I tillegg til vaksinene som allerede er i bruk, var det i desember 2021 ifølge Verdens helseorganisasjon mer enn 300 forskjellige koronavaksiner fortsatt under utvikling, og 137 av disse var under utprøving på mennesker.

Vaksinetyper

Alle koronavaksiner har til felles at de stimulerer immunsystemet til å danne immunitet mot koronaviruset. De ulike typer vaksiner skiller seg fra hverandre med hvordan vaksine leveres, hvilke deler av viruset vaksinen inneholder og hvordan vaksinen aktiverer immunsystemet. De fleste vaksinene inneholder virusets spike-protein, en del av spike-proteinet, eller mRNA eller DNA som leses av for å lage spike-proteinet.

mRNA-vaksiner

RNA-vaksine
RNA er en del av arvestoffet i virus. Ved å isolere RNA-et kan man lage en RNA-vaksine. Etter at RNA-vaksinen er satt, tar cellene i kroppen opp RNA-et. RNA inneholder en oppskrift på protein. Når cellen lager proteiner fra virus-RNA-et, blir det proteiner som kroppen ikke er vant med. Proteinene vises på overflaten av cellene. Immunceller (T-celler) vil gjenkjenne at proteinene er fremmede, og starte en immunrespons.

mRNA-koronavaksiner er den type vaksine som flest mennesker i Norge ble vaksinert med i koronavaksinasjonsprogrammet. Vaksinasjon med mRNA-koronavaksiner stimulerer til immunitet mot koronavirusets spike-protein. Disse vaksinene inneholder ikke spike-proteinet i seg selv, men oppskriften for å produsere det i dem som vaksineres.

Oppskriften er kopiert fra virusets eget RNA, som er virusets arvemateriale. mRNA-vaksiner virker ved at mRNA-et, pakket inn i nanopartikler, som er fettpartikler omtrent på størrelse med viruset, sprøytes inn i overarmen eller annen muskel. Nanopartiklene vil smelte sammen med celler i musklene der det finnes celler fra immunsystemet i tillegg til muskelceller, og frigi mRNA-et inne i cellene. Der avleses det av cellens eget system for å produsere proteiner og spike-proteinet produseres inne i cellene. Noe av spike-proteinet som produseres vil havne på utsiden av cellen og kan da stimulere andre celler fra immunsystemet.

mRNA-koronavaksiner stimulerer immunsystemet til dannelse av antistoffer som kan binde spesifikt til spike-proteinet. Slike antistoffer kan beskytte mot senere smitte med koronaviruset ved å blokkere spike-proteinene på virusets overflate fra å binde til og trenge inn i cellene til en som smittes. Virus må inn i celler for å formere seg. Derfor kan slike antistoffer i høye nok konsentrasjoner gi effektiv beskyttelse mot koronavirus-smitte og covid-19-sykdom.

mRNA-koronavaksiner kan i tillegg aktivere en type immunceller kalt CD8-cytotoksiske T-celler, som kan drepe celler som viruset har klart å trenge inn i og dermed bidra til å hindre viruset i å formere seg. Fordi vaksinen fører til at spike-proteinet dannes inne i celler, vil mRNA-vaksiner trolig være mer effektiv i å aktivere CD8-cytotoksiske T-celler enn subenhets-vaksiner.

Virusvektor-vaksiner

I virusvektor-koronavaksiner fraktes også oppskriften for koronavirusets spike-protein inn i kroppen. Men for å frakte arvematerialet brukes det en bærer, en såkalt vektor. Vektoren er her et modifisert virus som er ulikt koronaviruset. På samme måte som med mRNA-vaksiner, avleses mRNA-et for å produsere spike-proteinet inne i cellene.

Vektoren i virusvektor-vaksinen er et adenovirus. Disse har vanligvis DNA, ikke RNA, som arvestoff. Det er modifisert slik at det ikke kan danne nye virus inne i cellen slik et virus normalt vil gjøre. Adenoviruset har flere gener i arvestoffet som har å gjøre med reproduksjon av viruset. I virusvektoren er disse genene byttet ut med genet for koronavirusets spike-protein. Denne endringen hindrer viruset i å reprodusere seg selv og samtidig produsere store mengder mRNA for koronavirusets spike-protein. Et virus som ikke kan reprodusere, kan heller ikke gi sykdom. Virusvektor-koronavaksiner forventes å gi samme type immunitet som mRNA vaksiner. Det er vist at vaksinen stimulerer til dannelse av nøytraliserende antistoffer og CD8-cytotoksiske T-celler.

Virusvektor-koronavaksiner var i bruk en relativt kort periode tidlig i 2021. Til tross for godkjenning fra Statens legemiddelverk for flere slike vaksiner, ble de tatt ut av vaksinasjonsprogrammet i Norge etter en vurdering av potensialet for sjeldne, men alvorlige bivirkninger.

Subenhet-vaksiner

Koronavaksiner i denne gruppen består av deler av koronaviruset (subenheter). I alle subenhet-koronavaksiner som var i bruk eller under utprøving på mennesker i desember 2021, utgjorde virusets spike-protein hovedingrediensen i vaksinen.

I tillegg inneholder denne type vaksine et hjelpestoff (adjuvans), det vil si en komponent som aktiverer immunsystemet. Hjelpestoffet kan være uløselige aluminiumsalter eller mineraloljer. Disse aktiverer immunsystemet til å danne immunitet mot spike-proteinet. Subenhet-koronavaksiner stimulerer til dannelse av nøytraliserende antistoffer rettet mot virusets spike-protein.

Inaktivert virus

Denne typen koronavaksine består av hele, inaktiverte koronavirus. Viruset inaktiveres med en kjemikalie som ødelegger arvestoffet. Da kan det ikke reprodusere eller forårsake sykdom. Alle koronavaksiner av denne typen som er i bruk inneholder i tillegg et adjuvans som aktiverer immunsystemet til å danne antistoffer mot viruset.

Vaksinene stimulerer til dannelse av nøytraliserende antistoffer, men de gir ikke like bra beskyttelse som mRNA-vaksinene. Ingen slike koronavaksiner er godkjent for bruk i Norge.

Beskyttelsesgrad

Studier fra andre land har vist at mRNA-vaksiner generelt gav bedre beskyttelse enn virusvektorvaksiner og vaksiner basert på inaktivert virus. Andre vaksinetyper ble brukt i liten grad i løpet av pandemien, og det er lite informasjon tilgjengelig om grad av beskyttelse fra disse i forhold til beskyttelse fra mRNA-vaksinene. Direkte sammenligning av de to mRNA-vaksinene har vist at risikoen for følger av covid-19 er noe lavere etter vaksinering med vaksinen fra Moderna enn med den fra BioNTech/Pfizer.

Den beskyttende effekten av vaksinene blir noe mindre over tid. Dette skyldes både at immuniteten gradvis svekkes og at nye varianter av koronaviruset oppstår. Studier av flere hundre tusen vaksinerte har vist at to doser mRNA-vaksine gav god beskyttelse mot covid-19 i omtrent 95 prosent av vaksinerte de første månedene etter vaksinering. Seks måneder eller mer etter siste dose, i en periode da den såkalte delta-varianten ble dominerende, hadde beskyttelsen blitt 10–15 prosent lavere. I denne perioden ble det også vist at uvaksinerte hadde fire ganger høyere risiko for å bli smittet med covid-19 sammenlignet med vaksinerte. Til tross for god beskyttelse hos de fleste som fikk to vaksinedoser, var det noen få som likevel ble alvorlig syke. En boosterdose, det vil si en tredje dose koronavaksine, gav 90 prosent lavere dødelighet blant de som er 50 år og eldre sammenlignet med dem som ikke fikk en booster.

Da omikron-varianten ble dominerende, ble det konstatert at beskyttelsen av vaksinen mot smitte fra denne varianten var betraktelig lavere sammenlignet med mot tidligere varianter, men beskyttelsen mot alvorlig sykdom og død var fortsatt 70 prosent hos vaksinerte.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg