Klokkebunn, klokkeplate, arrangement av plater som anvendes i destillasjons- og absorpsjonstårn for å skape god kontakt og masseoverføring mellom gass- og væskefasen.

Platene monteres slik at de danner flere nivåer oppover i tårnet. De er utstyrt med nedløp for væske på den ene siden. Væskefasen kommer ned fra platen ovenfor på motsatt side og må strømme tvers over platen til nedløpet. I selve platen er det sveiset fast en rekke små rør som stikker 5–10 cm opp over platen, og over hvert av disse er en «klokke», eller kopp, med bunnen opp. Klokken har en rekke vertikale spalter nederst, og den når nesten ned til platen. Væskenivået på platene er så høyt at klokkeranden og spaltene er neddykket, men ikke så høyt at væsken renner over toppen på rørene. De danner på denne måten små væskelåser som gassen må passere ved å boble gjennom væsken. Derved oppnåes den ønskede gass-væskekontakt.

Klokkebunnenes største fordel er at de alltid sikrer et visst væskenivå på platene. De er nå mindre brukt enn tidligere og avløses av billigere og delvis mer fleksible løsninger som hullplater og ventilplater.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.