Hoggormedderkopper er en familie i ordenen edderkopper. Familien ble første gang beskrevet av Simon i 1893. På verdensbasis er det beskrevet 160 arter, og de er utbredt over hele verden unntatt de kaldeste og tørreste områdene. I Norge finnes bare én art hoggormedderkopp, Segestria senoculata, som er utbredt nord til Lofoten.
engelsk tube-dwelling spiders
Eugène Simon, 1893
Hoggormedderkoppene blir inntil 11 millimeter. Bakkroppen er langstrakt og sylindrisk. Flere arter har et mønster på bakkroppen som ligner på hoggormens tegninger, derav navnet. I motsetning til flertallet av edderkopper, har de bare seks øyne. Disse er fordelt på tre grupper med to øyne i hver, og øynene danner nærmest en halvsirkel. Hannen har enkle, primitive palpeorganer, og hunnen mangler epigyn, et sklerotinisert område under bakkroppen som er en del av kjønnsorganene og som er viktig for identifisering av edderkopper.
Hoggormedderkoppen spinner et silkeforet, traktformet nett i barksprekker, hull i vegger eller under steiner. Den strekker ut sterke varseltråder fra utgangen av nettet. Edderkoppen selv sitter i et skjulested i trakten med tre beinpar rettet fremover. Når et bytte går i nettet, er edderkoppen raskt på plass, griper byttet og trekker det med seg inn i skjulestedet. Hunnen legger eggene i skjulestedet og vokter egg og unger inntil de sistnevnte sprer seg utover i terrenget. Hvis hun dør i denne perioden, blir hun ofte spist av avkommet.
Hoggormedderkoppen Segestria senoculata kan finnes hele året nord til Lofoten. Den blir 6–11 millimeter lang og har den karakteristiske hoggormtegningen på bakkroppen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.