Gruppepolarisering, det at medlemmer i en gruppe ofte ender opp med mer ekstreme synspunkter og tar mer ekstreme valg enn de ville gjort individuelt.

Om individene i en gruppe har en tendens til å ta valg med høy risiko, vil de som gruppe ifølge dette prinsippet ta enda mer risikofylte valg. Er individene i gruppen derimot reserverte i forhold til en avgjørelse, blir de gjerne mer reserverte etter diskusjon seg imellom. Polariseringen kan altså gå i begge retninger.

Uttrykket ble først brukt av sosialpsykologene Serge Moscovici og Marisa Zavalloni på slutten av 1960-tallet. Tidligere hadde James Stoner brukt betegnelsen ‘risky shift’ om det at en gruppes avgjørelse vil kunne være mer risikofylt enn gjennomsnittet av gruppens medlemmer tilsa. Moscovici og Zavalloni fant at holdninger generelt blir mer ekstreme innen grupper.

Det har vært utført mye forskning på hvilke mekanismer som fører til denne polariseringen. Tre teorier er sosial sammenligning, som går ut på at den enkelte ønsker å oppnå sosial aksept i gruppesammenheng og derfor endrer holdning i retning av flertallet. Informasjonsinnflytelse viser til at ny, bekreftende informasjon fra andre gruppemedlemmer kan forsterke egne holdninger. Selv-kategoriseringsteori beskriver hvordan gruppemedlemmer identifiserer seg med en prototype på hvordan et typisk medlem i gruppen forholder seg.

Et aktuelt eksempel på gruppepolarisering er hvordan ekstreme miljøer gjennom diskusjon på Internett blir enda mer ekstreme. Et annet eksempel er hvordan juryer i kriminalsaker der medlemmene i utgangspunktet er tilhengere av strenge straffer, blir enda strengere etter diskusjon seg i mellom. Dette kan få alvorlige konsekvenser for rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.