Goniometer, instrument til å måle vinklene mellom krystallflater. Det enkleste er anleggs- eller kontaktgoniometeret, som består av to linjaler forbundet med et ledd. Linjalene legges mot hver sin krystallflate, og vinkelen avleses direkte på en skala.

Refleksjonsgoniometeret (først konstruert av W. H. Wollaston 1809) gir nøyaktigere målinger og kan brukes på meget små krystaller. Man monterer krystallen på en dreibar akse, sender en lysstråle mot en krystallflate og oppfanger den reflekterte stråle i en kikkert. Så dreies krystallen inntil en annen flate kommer i riktig posisjon for refleksjon. Den vinkel krystallen blir dreid er da lik vinkelen mellom normalene på de to krystallflatene.

En forbedring ble innført i 1890-årene ved å montere krystallen slik at den kan dreies både om en horisontal og en vertikal akse (tosirkelgoniometeret).

Goniometeret var tidligere et viktig hjelpemiddel i studiet av krystallene. Nå brukes i stor utstrekning røntgenmetoder, som også gir opplysning om krystallenes indre oppbygning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.