flanellograf

Flanellograf ble først introdusert av en leketøysprodusent i USA i ca. 1900, men det ble ganske fort et populært visuelt hjelpemiddel ved fremstilling av fortellinger fra Bibelen til barn på søndagsskoler. Første gang flanellograf ble omtalt i generell undervisningssammenheng var i 1952 i lærebok «Display for Learning» av Marjorie East og Edgar Dale, og i løpet av noen få år ble det en godt kjent undervisningsmetode også i barneskole.

Også i Norge var flanellograf populært undervisningsmateriale helt fra 1950-tallet. Det har nesten bare vært brukt til undervisning av mindre barn, ofte i søndagsskoler eller i andre mindre barnegrupper. I norske skoler i dag er flanellografer erstattet av magnetiske eller interaktive tavler.

Undervisning med flanellograf har flere fordeler. Det er et enkelt visuelt hjelpemiddel som kan hjelpe å nå de elevene som oppfatter informasjon best gjennom visuell fremstilling. Noen lærere har også gode erfaringer med å bruke flanellograf med barn som ikke kan så godt norsk. Fremstilling ved hjelp av flanellograf gir også en god mulighet til å bruke konkreter, noe som er viktig når læreren skal formidle historier til mindre barn. Sammenlignet med fortellinger på skjerm, får fortellingen med fysiske figurer en ekstra dimensjon. Barna får mulighet til å ta ut figurene, kjenne på dem og flytte dem rundt. Denne undervisningsmetoden gir også flere muligheter til å fortelle en original historie hver gang. Det er enkelt og billig å produsere og bruke. Flanellografer produseres fortsatt og kan kjøpes ferdig, men de kan også lages av læreren selv, noe som gjør det mulig å tilrettelegge for en mer nyansert undervisningsprosess i en konkret elevgruppe.

• lærebok
• læremidler
• tavle