Termen betegner dels en metode for konstruksjon av klassifikasjonsskjema, dels klassifikasjonsskjema som er konstruert etter denne metoden. Selve metoden kan kort beskrives slik:

  1. Valg av et avgrenset fagområde.
  2. Identifikasjon av hensiktsmessige måter å inndele fagområdet på. Man anvender ett inndelingskriterium om gangen og får som resultat klasser (foki) som ordnes i rekker (fasetter).
  3. Etablering av en siteringsordning - det vil si en prioriteringsordning mellom fasettene, slik at elementer fra disse kan kombineres på en konsistent måte når sammensatte emner skal klassifiseres. Siteringsordningen går gjerne fra det spesielle mot det generelle. Når dokumenter skal plasseres på hyller eller indirekte i kataloger eller bibliografier blir ordningen den motsatte (inversjonsprinsippet)
  4. Tilordning av en notasjon som sikrer konsistent oppstilling av dokumentene. Notasjonen er karakterisert av bred basis - f.eks alfabetet. Dette gir korte klassesymboler.
  5. Utarbeidelse av et kjederegister til klassifiserte samlinger av dokumenter eller bibliografiske data, basert på elementene i de sammensatte emnene i motsatt rekkefølge av siteringsordningen.

Det teoretiske grunnlaget for fasettert klassifikasjon ble lagt av inderen Ranganathan og videreutviklet av den engelske Classification Research Group. I dag finner vi metoden anvendt i den nye utgaven av Bibliograpfic Classification og i musikkdelen av Dewey Decimal Classification.

  • Mills, Jack: The structure of a bibliographic classification. Bliss bibliographic classification: Introduction and auxiliary schedules, s. 35-47. Mills, J. et al. (eds.). London, 1977

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.