desimalklassifikasjon

Første utgave av Deweys klassifikasjonsskjema ble publisert 1876. Siden har systemet vært revidert og utvidet fortløpende. Den 23. utgaven, som ble utgitt i 2011 (DDC23), er et fire-binds verk på mer enn 4200 sider med klassifikasjonsskjema for mange tusen klasser og med underklasser av disse, supplert med seks hjelpeskjemaer og et omfattende register. I tillegg er det publisert 15 forkortede utgaver. Oversettelser av fullstendige og forkortede utgaver finnes på en lang rekke språk, og den revideres fortløpende.

DDC er brukt i tusenvis av bibliotek i flere enn 130 land. Mange nasjonalbibliografier, for eksempel British National Bibliography, systematiserer innførslene etter DDC. Det samme gjør den norske nasjonalbibliografien: Norsk bokfortegnelse, Norske tidsskriftartikler, Bibliografi over Norges offentlige publikasjoner. Deichmanske bibliotek i Oslo var det første biblioteket i Norden som tok i bruk DDC i 1898.

I Norge har bruken av Deweys desimalklassifikasjon (DDK) vært basert på litteraturbelegget i norske bibliotek. Folkebibliotekene, sammen med Biblioteksentralen og Nasjonalbiblioteket, brukte lenge en forkortet utgave, mens universitetsbibliotekene og noen andre bibliotek brukte den fullstendige amerikanske utgaven.

Fra 2015 publiseres DDK som en fullstendig norsk oversettelse med løpende oppdatering, Norsk WebDewey. Det er Nasjonalbiblioteket som har ansvar for denne utgaven. For å få tilgang til selve databasen Norsk WebDewey må man ha brukerkonto fra Nasjonalbiblioteket.

UDK ble utarbeidet i Belgia i 1890-årene av Paul Otlet og Henri La Fontaine. UDK bygde opprinnelig på DDC, men avviker fra DDC på mange måter. UDK har en større fininndeling med hjelpetegn som gir tilleggsopplysninger om blant annet dokumenttype, språk, sted og tid, samt muligheter for å klassifisere et dokument i flere forskjellige emnegrupper, som enten kan samordnes eller sees i forhold til hverandre. Den første internasjonale, fullstendige utgaven av UDK ble publisert i 1905, etterfulgt av fullstendige utgaver på tysk, engelsk, russisk, spansk, japansk og andre språk. Den offisielle utgaven er i dag en database med rundt 70 000 klasser.

Revisjonsarbeidet pågår fortløpende. UDK brukes i bibliotek over hele verden, og er særlig utbredt i Europa, Japan og latinamerikanske land. Etter DDK, er UDK det klassifikasjonsskjemaet som er mest brukt i norske bibliotek.

• klassifikasjon
• bibliotek
• arkiv
• bibliografi

• Nasjonalbibliotekets side om Norsk WebDewey
• Norsk WebDewey slik den ser ut hos Universitetsbiblioteket i Oslo (uten registertermer)
• UDC Summary – forkortet versjon av UDK