Desimalklassifikasjon, klassifikasjonssystem som blir brukt i blant annet bibliotek, arkiver, kataloger og bibliografier. Systemet innebærer at dokumenter og andre media inndeles i klasser eller emnegrupper etter innholdet, der undergrupper til hovedgrupper uttrykkes ved hjelp av siffer som står etter komma i en desimalbrøk.

Særlig kjent er Melvil Deweys desimalklassifikasjon Dewey Decimal Classification, DDC, og Universal Decimal Classification, kjent i Norge som UDK. Begge systemer bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedgrupper fra 0 til 9. Innen hver av disse skjer en inndeling i 10 undergrupper, som igjen kan deles i 10 undergrupper osv. Ved å utvide systemet over flere desimaler kan man oppnå den ønskede fininndeling.

Første utgave av Deweys klassifikasjonsskjema ble publisert 1876. Siden har systemet vært revidert og utvidet fortløpende. Den 23. utgaven, som ble utgitt i 2011 (DDC23), er et 4-binds verk på mer enn 4200 sider med klassifikasjonsskjema for mange tusen klasser og med underklasser av disse, supplert med 6 hjelpeskjemaer og et omfattende register. I tillegg er det publisert 15 forkortede utgaver. Oversettelser av fullstendige og forkortede utgaver finnes på en lang rekke språk, og den revideres fortløpende.

DDC er brukt i tusenvis av bibliotek i flere enn 130 land. Mange nasjonalbibliografier, for eksempel British National Bibliography, systematiserer innførslene etter DDC. Det samme gjør den norske nasjonalbibliografien: Norsk bokfortegnelse, Norske tidsskriftartikler, Bibliografi over Norges offentlige publikasjoner. Deichmanske bibliotek i Oslo var det første biblioteket i Norden som tok i bruk DDC i 1898.

I Norge har bruken av Deweys desimalklassifikasjon (DDK) vært basert på litteraturbelegget i norske bibliotek. Folkebibliotekene, sammen med Biblioteksentralen og Nasjonalbiblioteket, bruker den 5. norske forkortede utgaven fra 2002 (DDK5), mens universitetsbibliotekene og noen spesialbibliotek bruker fullstendig amerikansk utgave, enten trykt eller webutgave.

Siste trykte amerikansk utgave, DDC23, er mer oppdatert enn DDK5. Nasjonalbiblioteket arbeider for tiden (2014) med å utvikle en ny norsk web-utgave basert på DDC23.

UDK ble utarbeidet i Belgia i 1890-årene av Paul Otlet og Henri LaFontaine. UDK bygde opprinnelig på DDC, men avviker fra DDC på mange måter. UDK har en større fininndeling med hjelpetegn som gir tilleggsopplysninger om blant annet dokumenttype, språk, sted og tid, samt muligheter for å klassifisere et dokument i flere forskjellige emnegrupper, som enten kan samordnes eller sees i forhold til hverandre. Den første internasjonale, fullstendige utgaven av UDK ble publisert i 1905, etterfulgt av fullstendige utgaver på tysk, engelsk, russisk, spansk, japansk og andre språk. Den offisielle utgaven er i dag en database med ca 70 000 klasser.

Revisjonsarbeidet pågår fortløpende. UDK brukes i vitenskapelige og tekniske bibliotek og referatorganer over hele verden, og er særlig utbredt i Europa, Japan og latinamerikanske land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.