Sosiobiologi er en vitenskapelig disiplin som studerer det biologisk evolverte grunnlaget for sosial atferd hos dyr, inkludert mennesker. Disiplinen har utviklet seg fra etologi. Navnet er hentet fra Edward O. Wilsons bok Sociobiology: The New Synthesis fra 1975.

Det er mest vanlig å benytte begrepet atferdsøkologi om moderne forskning på dyr – og en sjelden gang mennesker – fra et evolusjonært og atferdsmessig perspektiv. Man studerer dyrs atferd som et resultat av naturlig og seksuell seleksjon, ved hjelp av optimalitetsteori, slektskapsseleksjon, livshistorieteori og andre evolusjonære mellomnivåteorier som foreldreinvesteringsteori og foreldre-avkom konfliktteori.

Kritikken mot sosiobiologiske studier, spesielt av mennesket, har delvis vært vitenskapelig og teoretisk, som i skillet mellom evolusjonspsykologi og sosiobiologi. Men fra starten av hadde kritikken også sterke politiske og ideologiske undertoner, ettersom sosiobiologi har blitt feilaktig anklaget for å være uttrykk for både biologisk determinisme og sosialdarwinisme, det vil si et forsvar av bestående samfunnstrukturer og et pessimistisk og konservativt syn på samfunnsutviklingen. Den politiske kritikken mot sosiobiologiske studier av mennesket er behandlet inngående av Ullica Segerstråle.

Det viktigste skillet mellom sosiobiologi og evolusjonspsykologi er altså at sosiobiologien har en behavioristisk grunnteori og er utviklet fra etologi, studerer observerbar atferd og vurderer hvorvidt denne er tilpasset her og nå, mens evolusjonpsykologien er basert på kognitiv teori, studerer resultater av mental prosessering og har et fokus på de underliggende, evolverte mentale tilpasningene. Dette har ført til at evolusjonspsykologi i større grad har vokst innen psykologisk forskning.

Den amerikanske filosofen Daniel Dennett hevdet at evolusjonspsykologi er en kognitiv versjon av sosiobiologi. Det er et viktig poeng at sosiobiologien er en atferdsteoretisk og anti-mentalistisk tilnærming, men det er også en forenkling. Det er en rekke grunnleggende forskjeller.

Læringsteoretikere eller atferdsvitere fokuserer på atferd. De er vitenskapsteoretisk avventende eller kritiske til å studere mentalistiske strukturer eller prosesser. Det var i stor grad slik at vitenskapelig psykologi, spesielt i USA, historisk hadde en atferdsteoretisk orientering. Men de siste seks tiårene har psykologisk forskning blitt dominert av et fokus på kognitive strukturer og prosesser. Derfor var det vanskelig for en ren biologisk atferdsteoretisk tilnærming til menneskets atferd å bli innflytelsesrik på 70-tallet. De fleste som studerte menneskets atferd, hadde fokus på mentale prosesser, i tillegg til å være grunnleggende skeptiske til genetiske og evolusjonære forklaringer av atferd.

I tillegg er sosiobiologien i større grad opptatt av tilpasning her og nå. Sosiobiologer studerer atferd ut fra et optimaliseringsperspektiv, og antar at det er atferden selv som er resultat av seleksjon. Det er derfor antatt at man kan studere tilpasning ved å måle reproduktiv suksess hos moderne mennesker.

Fokuset hos evolusjonspsykologien er den evolverte mentale mekanismen. Slike mentale mekanismer tar tid å evolvere. De må stort sett ha vært på plass da deler av menneskeheten vandret ut av Afrika og befolket resten av verden. Dermed er det mulig at vi fra tid til annen er mistilpasset våre moderne omgivelser. Atferd genereres av bakenforliggende mentale og nevrale strukturer. Innen evolusjonspsykologien er det disse som er fokus; disse som har evolvert.

Sosiobiologien er videre langt mer komparativt orientert enn evolusjonspsykologien; sammenligning med andre dyr er typisk. Det er i seg selv en fin og grunnleggende evolusjonær holdning. Man studerer ofte forskjellige arter, gjerne for å forstå livet generelt bedre, og derigjennom mennesket. Derimot har menneskeapene/homininene og mennesket en egen evolusjonshistorie de siste seks millioner år. Og spesifikk menneskelig evolusjon er det som har gitt oss artstypiske trekk, evner og egenskaper. Skal man studere menneskets natur må man kanskje vel så mye vurdere hvordan vi ikke ligner andre dyr. For eksempel er valg av modell vanskelig. Vi er for eksempel like mye i slekt med bonoboer og sjimpanser, to arter som skilte lag for omtrent tre millioner år siden. Men disse artene er svært ulike når det gjelder for eksempel seksualatferd eller mer «krigersk» atferd.

Det er få forskere som kaller seg sosiobiologer i dag. Innen studiet av dyrs evolverte atferd innen biologien vil betegnelsen atferdsøkologi være mer vanlig. En kognitiv tilnærming til dyrs atferd er uvanlig. De fleste forskjellene over skiller også mellom atferdsøkologi og evolusjonspsykologi.

  • Alcock, John (2001). The triumph of sociobiology. Oxford, UK: Oxford University Press.
  • Segerstråle, Ullica (2000). Defenders of the truth: The sociobiology debate. Oxford, UK: Oxford University Press.
  • Wilson, Edward O. (1975). Sociobiology: The New Synthesis. Cambridge, MA: Harvard University Press.
  • Kennair, L. E. O. (2009). Fra Darwin til evolusjonspsykologi. I D. Hessen, N. C. Stenseth, & T. Lie (Red.), Darwin - verden ble aldri den samme (s. 197-228). Oslo: Gyldendal Litteratur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.