Dramatiske selskaper, borgerlige dramatiske klubber som vokste frem i Norden fra slutten av 1700-tallet etter dansk mønster. Selskapene ble strengt organisert etter profesjonelt mønster. I motsetning til Danmark fikk også kvinnene være med i de norske selskapene. Repertoaret var tidens borgerlige drama; populære var f.eks. verker av den tyske dramatikeren August von Kotzebue og Johan Ludvig Heibergs vaudeviller. Virksomheten var stor, f.eks. gav det dramatiske selskap i Bergen hele 27 oppsetninger i 1810–11-sesongen. Disse teatrene, som også ble kalt borgerlige privatteatre, var en viktig forutsetning for fremveksten av et profesjonelt teater i Norge. De viktigste dramatiske selskapene var de i Oslo (stiftet 1780), Bergen (1794) og Kristiansand (1784).

Det ble reist egne teaterbygninger på initiativ av selskapene i flere byer. Selskapet i Oslo hadde lokaler på James Colletts eiendom Grændsehaven, der Centralteatret nå ligger. En ny teaterbygning, Dramatiken, ble reist der i 1802; fra denne er en sal bevart som skuespillerfoajé i Centralteatret. Selskapets teatervirksomhet opphørte i 1838. I Bergen bygde selskapet 1799–1800 teaterbygningen på Engen, som senere huset Det norske Theater og Den Nationale Scene, før teateret ble ødelagt av et flyangrep 1944. Bevart er Trøndelag Teaters bygning, oppført av selskapet i Trondheim 1816, samt Fredrikshalds Teater i Halden, oppført 1838, der mye av det originale utstyret, gamle kulisser etc., er intakt; teateret er nå museum samtidig som det er i bruk til lokal teatervirksomhet og gjestende turnéforestillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.