Diskografi er en fortegnelse over lagret lyd, som oftest musikk. I dag brukes imidlertid begrepet noe løsere om lister over musikkutgivelser, uavhengig av fysisk utgivelse eller digital formidling, og uten nødvendigvis noen dokumentasjon om den innspillingsprosessen som ligger bak.
diskografi
Opprinnelse
De tidligste diskografiene var kortfattede lister over grammofonplater (derav navnet) som jazzinteresserte samlere — spesielt i Europa — utarbeidet på midten av tyvetallet. Listene inneholdt informasjon som normalt ikke sto på plateetikettene, som opptakssted og -dato, navn på samtlige musikere et cetera, opplysninger som ble hentet fra opptaksprotokoller og andre interne dokumenter. I disse diskografiene var identifikasjonen av selve opptaket vel så viktig som data om utgivelsen (platemerke, katalognummer).
Så lenge opptaket ble gjort på på voksmatriser var dette uproblematisk siden hver innspilling fikk en egen identifikator (matrisenummer). Dette ble gravert inn i matrisen, det fulgte med videre i hele produksjonsprosessen og kunne som oftest avleses greit på en ferdig skjellakkplate. Da man på femtitallet gikk over til lydbånd ble imidlertid en slik entydig identifikasjon vanskeligere. Muligheten til å redigere gjorde at det i mindre grad var mulig å peke på noen «opprinnelig innspilling» i det hele tatt. og det kan godt argumenteres med at det kun er innspillinger gjort i skjellakkepoken, fra 1895 til cirka 1950, som lar seg dokumentere tilfredsstillende i diskografier i den opprinnelige betydningen av ordet.
Fagfeltet diskografi var i mange tiår utelukkende kun en arena for samlere og entusiaster som med stor innsikt produserte mange og svært verdifulle diskografier, gjerne tematisk konsentrert om enkeltartister, komponister, innspillingsepoker, musikalske stilarter eller platemerker. I dag er faget i ferd med å bli et fullverdig forskningsområde på linje med bibliografisk forskning.
Diskografier egner seg spesielt godt til å bli publisert på nettet, ikke minst på grunn av mulighetene for avspilling av lyd. Den mest ambisiøse diskografien på nett i dag er sannsynligvis den amerikanske DAHR (Discography of American Historical Recordings) som med sine 350 000 matrisenummer (pr. 1. juli 2022) er i ferd med å dokumentere samtlige skjellakkinnspillinger gjort av amerikanske selskaper.
Les mer i Store norske leksikon
Norges musikkhøgskole
er en av institusjonene som står bak Store norske leksikon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.