Dekurie, i det gamle Roma oppr. en militæravdeling på 10 mann, senere betegnelse brukt i forbindelse med bestemte grupper i statssamfunnet uten hensyn til antall medlemmer, f.eks. decuriae judicum, jurymennene (antall 2–5). Også om underordnet tjenestepersonell, decuriales, endog om slaver. Herav dekurion, decurio, egentlig formann i en 10-mannsgruppe (underoffiser), senere medlem av byrådet, ordo decurionum eller curia, i en romersk borgerkommune (provinsby), altså en slags kommunal senator. Dette vervet var i eldre tider ettertraktet, men ble til slutt en byrde, nærmest en straff, fordi dekurionene ble gjort personlig ansvarlige for innbetaling av byens skatter og avgifter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.