dekurie

En dekurie, eller decuria, var i det gamle Roma opprinnelig en militæravdeling på ti mann. Senere har uttrykket blitt brukt i forbindelse med bestemte grupper i statssystemet uten hensyn til antall medlemmer. For eksempel er decuriae judicum, jurymennene, som kunne være mellom to og fem i antall.

Faktaboks

Uttale
dekˈurie
Etymologi

av latin decuria fra decem, 'ti' og vir, 'mann'

Uttrykket brukes også om underordnet tjenestepersonell, decuriales. Dette er opphavet til tittelen 'dekurion' (decurio), egentlig formann i en ti-mannsgruppe, og en slags underoffiser.

Tittelen 'dekurion' ble etterhvert brukt om et medlem av byrådet, ordo decurionum eller curia, i en romersk provinsby (municipium eller colonia). Dette vervet var ettertraktet og en dekurion var en slags lokal senator. I senantikken ble tittelen til slutt en byrde, nærmest en straff, fordi dekurionene ble gjort personlig ansvarlige for innbetaling av byens skatter og avgifter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg