Brukermedvirkning innebærer at de som berøres av en beslutning (pasienter, pårørende og andre brukere), enten selv eller gjennom representanter fra brukerorganisasjoner, får innflytelse på beslutningsprosesser og på utformingen av helse- og omsorgstjenestetilbudet i kommunene (kommunehelsetjenesten) og i de enkelte helseforetakene (spesialisthelsetjenesten).

Brukermedvirkning er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre helse- og omsorgstjenestene ved at brukernes erfaring og synspunkter tas i betraktning ved utforming og evaluering av helsetjenester. Brukermedvirkning skal bidra til at helsetjenesten og hjelpeapparatet lytter til brukernes erfaringer og lar brukernes perspektiver prege utformingen av hjelpen. Brukermedvirkning skal bidra til at helsetjenestene treffer bedre i forhold til pasient og bruker både når det gjelder utforming og gjennomføring, og når det gjelder generelle tilbud og individuelle tilbud.

Brukermedvirkning skjer på tre nivåer – på individnivå, klinikknivå og systemnivå. På individnivå er brukermedvirkning lovfestet i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3.

På klinikknivå (avdelingsnivå) og på systemnivå er brukermedvirkning i kommunehelsetjenesten en lovfestet rettighet som følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10. På klinikknivå og systemnivå i spesialisthelsetjenesten er brukermedvirkning lovfestet i helseforetaksloven § 35.

På individnivå handler brukermedvirkning om den enkeltes rettigheter og muligheter til å påvirke sitt individuelle hjelpe- og behandlingstilbud. Det dreier seg om samarbeid mellom den enkelte bruker og fagpersoner samt forvaltning. Fagkompetansen og brukerkompetansen skal utfylle hverandre. Brukeren gis mulighet til å ta del i egen situasjon og sammen med ansvarlig behandler utforme et individuelt tilpasset behandlingstilbud. Dersom brukeren har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra flere instanser, så vil vedkommende ha rett til å få utarbeidet en individuell plan i samarbeid med helsepersonell. Brukermedvirkning på individnivå skal bidra til å gi den særskilte brukeren økt innflytelse på egne helsetjenester, og det er fremhevet at brukermedvirkning har en åpenbar egenverdi ved å gi brukeren mulighet til å delta i viktige valg i eget liv. Ved at brukeren kan påvirke sine omgivelser gjennom egne valg kan det bidra til et mer positivt selvbilde og bedre motivasjon for behandlingen. Brukeren skal få hjelp på en måte som vedkommende selv ønsker det. Brukermedvirkning på individnivå kan bidra til å unngå hjelpeløshet i møte med helse- og omsorgstjenester. Dette skal sikre at brukeren blir sett og respektert.

Brukermedvirkning innebærer ikke at brukeren blir ansvarlig for de valg som tas, det faglige ansvaret ligger hos behandleren.

På klinikknivå innebærer brukermedvirkning at pasienter og brukere som følges opp ved de enkelte avdelingene, for eksempel kvinne/barn-klinikker, rehabiliterings- og habiliteringsavdelinger med videre, deltar i råd og utvalg på klinikkene og avdelingene. De som deltar er foreslått av brukerorganisasjonene og oppnevnt av de respektive klinikk- og avdelingsstyrene. Brukerorganisasjoner er representert på ulike nivåer for å ivareta brukernes erfaringer. Eksempler på brukerorganisasjoner er Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO – paraplyorganisasjon for over 70 brukerorganisasjoner), Pensjonistforbundet, SAFO (Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner), RiO (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon), Kreftforeningen og Mental helse.

Brukermedvirkning på systemnivå innebærer at brukere av offentlige tjenester, hjelpeapparatet eller helsetjenesten får påvirke utformingen av helse- og sosialtjenestens hjelpetilbud generelt. På systemnivå er det ikke den enkelte bruker som deltar, men brukerorganisasjonene gjennom oppnevnte representanter. Brukermedvirkning på systemnivå er også kalt kollektiv brukermedvirkning eller representerende brukermedvirkning. Det følger av helseforetaksloven § 35 at de regionale helseforetakene skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan for virksomheten i de kommende år. Videre skal helseforetakene sørge for at virksomheter som yter spesialhelsetjenester og andre tjenester som naturlig hører sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter.

Brukerorganisasjonene fremhever og ivaretar brukernes erfaringer, og skal med grunnlag i brukerkompetansen bidra til å utvikle gode helsetjenester. På systemnivå bidrar brukerorganisasjonene ved oppnevnte representanter som deltar i møtevirksomhet, høringer og prosjekter. Brukerrepresentantene deltar på systemnivå blant annet i regionale etiske komiteer (REK), fagråd, styringsgrupper og referansegrupper. Det oppnevnes også rådgivende brukerutvalg ved hvert enkelt helseforetak. Representanter fra brukerutvalg har gjerne møterett i styrene til de enkelte helseforetakene. 

Tone Alm Andreassen, Brukermedvirkning i helsetjenesten: arbeid i brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser

A. Steinsbakk og M. Solbjør, Brukermedvirkning i sykehusavdelinger?

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.